29. okt. 2016

Hvem lar seg lure av predikanter?

I forbindelse med en Brennpunkt-dokumentar på NRK har det vært mye debatt de siste dagene om den kristne tv-kanalen Visjon Norge og Jan Hanvold, som får millioner i donasjoner. Hvorvidt Visjon Norge og Hanvold har rent mel i posen er ikke temaet for dette blogginnlegget. Debatten illustrerer imidlertid godt hvorfor det er viktig å holde tungen rett i munnen i møte med religiøs aktivitet man syns virker suspekt. I iveren etter å beskytte såkalte svake grupper er det lett å gå i fellen og gjøre dem svake(re) gjennom stigmatisering og umyndiggjøring.

Jeg har altså ikke tenkt å svare på spørsmålet om hvem som lar seg lure av predikanter, men jeg vil sette søkelyset på hvordan enkelte grupper konstrueres som mer lettlurte og mindre samtykkekompetente enn andre i møte med religiøse aktører. For å gjøre dette vil jeg ta en tur innom forskningsetikken på veien.

20. okt. 2016

Den store samtalen om jul

En ateists synspunkt på jul er like gyldig som en kristens, for vi er alle likeverdige deltagere i den store samtalen om religion.

Julen nærmer seg, og med det kommer også den sedvanlige debatten om hvordan julen «ødelegges». Avisoppslag om skoler som ønsker å tilrettelegge for en mangfoldig elevgruppe ved å unngå bruken av ordet jul til enhver anledning, resulterer i alt fra uskyldige debatter på sosiale medier, via kronikker og leserinnlegg, til drapstrusler og fysisk vold.

Hvem er det som har «skylden» for «ødeleggelsen av julen»? Noen antar på automatikk at det er muslimer, noen skylder på ateister og Human-Etisk forbund, noen skylder på redselen for å støte noen. At avisoppslagene ofte handler om skoler som tar hensyn til barn av kristne minoriteter går mange hus forbi. Blant de som får det med seg er det noen som ikke ser seg for gode til å uttale seg i negative og oppgitte ordelag om dem heller.

«Er det så farlig med litt religion?» «Kan de ikke se at julen handler om å være gjestfri og ønske alle velkommen?» «Ingen bør få lov til å melde seg ut av samfunnet og ikke feire jul.» «Det er norsk å feire jul!»

15. okt. 2016

Jødedom satt på kartet

På kart i religionslærebøker for den videregående skole er jødedom den minst synlige av de religionene som får plass på kartene. Hvilke følger får det?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan kartbruken i religionslærebøker gjør noen religioner til mer og noen til mindre «verdensreligioner». Jødedom er den religionen som gjennom lærebokskartene først og fremst fremstilles som en lokal religion, selv når den tegnes inn på verdenskart. Selv om jødedom kalles for en verdensreligion i lærebøkene, behandles religionen på en annen måte enn andre, både på kart og med hensyn til begrunnelse for hvorfor den i det hele tatt tas med.

14. okt. 2016

En historie om en liten barnehagejente

Det lønner seg å ta et skritt tilbake før man roper i moralsk panikk om «de andre».

I en barnehage et sted i Norge gikk en liten jente. Hun gikk sammen med mange andre barn. Hver gang barna var ute brukte alle sammen halslue. Tykke og varme halsluer hvis det var kaldt, tynne hvis det var varmt. Det den lille jenten hadde på hodet utendørs så ut som det alle de andre små barna hadde på hodet. Nesten. Det hun hadde på hodet var litt finere, mer fargerikt og med mønster. Og det lignet på det mammaen hennes gikk med.

12. mai 2016

Islam vs. kristendom - igjen

«Kristendommens etikk springer ut av det dobbelte kjærlighetsbud. Islams etikk springer ut av sharia.»

Vi befinner oss ikke lenger ved Danielsen barne- og ungdomsskole, hvis sammenligning av Muhammad og Jesus jeg skrev om i forrige innlegg, men i lærebøkenes verden. Nå er (heldigvis) ikke dette et sitat, men min parafrasering. Men hvis det ikke er et sitat – hvorfor tar jeg det da med? Jo, fordi jeg vil illustrere tittelen på mitt forrige innlegg, som var «Sammenligning i skolens religionsfag kan lett bli hierarkisering». Dette er én av måtene, og jeg vil i det følgende gå nærmere inn på et par sammenligninger man finner i dagens lærebøker for den videregående skole.

8. mai 2016

Sammenligning i skolens religionsfag kan lett bli hierarkisering

En sammenligning kan virke uskyldig, men har alltid et formål. Hvilket formål sammenligningen tjener, kan være både eksplisitt og implisitt uttalt av den eller de som foretar den. Ikke minst kan sammenligninger resultere i noe annet enn det som var det intenderte. I dette innlegget vil jeg ta utgangspunkt i saken om Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra, som delte ut til elever i 7. klasse et ark der Muhammad og Jesus ble sammenlignet.

Arket med sammenligningen som 12-åringene fikk delt ut, inneholdt blant annet disse punktene:
«Begge møtte en blind mann og en kvinne grepet i hor. MEN: Jesus helbredet mannen og tilga kvinnen. Muhammed overså mannen og fikk kvinnen drept.»
«Muhammed sa at kvinner var mindre verdt enn menn, og at bønner gjort av menn mens en kvinne gikk forbi var verdiløs. Jesus roste kvinner for deres tro og helbredet dem hvis de var syke.» (1)

I det følgende vil jeg prøve å belyse sammenligningers kompleksitet, og hvordan sammenligning lett kan bli hierarkisering i skolens religionsfag.

30. jan. 2016

Noen eksempler på hva religionsvitere gjør

Akkurat som begrepet «religion» dekker vidt forskjellige, menneskelige samhandlinger og uttrykk, forsker religionsvitere på vidt forskjellige temaer innenfor det mer eller mindre diffuse emnet «religion». I forrige blogginnlegg skrev jeg en liten introduksjon til religionsvitenskap gjennom å fokusere på noen prinsipper ved forskningen. I dette innlegget vil jeg først gi noen fiktive, og deretter noen reelle, eksempler på temaer religionsvitere forsker på.

23. jan. 2016

Kritisk religionsvitenskap

«Religionsvitenskap – er ikke det en selvmotsigelse?» Dette spørsmålet, eller varianter av det, er ikke uvanlig å møte på når man er religionsviter. I dette blogginnlegget vil jeg prøve å gi et lite innblikk inn i fagfeltet religionsvitenskap.

Jeg vil ta utgangspunkt i ni av ti teser om islamforskning, formulert av Aaron W. Hughes i hans kapittel i den nylig utgitte antologien Writing Religion: The Case for the Critical Study of Religion (2015). Selv om Hughes skriver om islamforskning, er tesene hans like gyldige for hele feltet religionsvitenskap. Tesene hans er for det meste formulert som oppfordringer til hans kollegaer, fordi han kritiserer flere av dem for å bryte med religionsvitenskapelige fagprinsipper. Selv om han henvender seg til sine kollegaer, gir tesene samtidig en god beskrivelse av hva religionsvitenskap er og hvordan religionsvitere forholder seg til religion.

20. aug. 2015

Hvem eier antisemittismen?

Hvis noen har antipatier mot en særskilt religion, hvorfor skal det beskrives i lærebokskapitler om den gjeldende religionen?

Jeg holder på å finpusse på en artikkel om hvordan antisemittisme og Holocaust fremstilles i lærebøker for religionsfaget i videregående skole (Religion og etikk, RE), som skal inn i den kommende antologien Textbook Violence (Equinox). Kvalitetssikring er en viktig del av finpussingen, så jeg leser derfor i flere av lærebøkene som utgjør materialet mitt én gang til (det blir antagelig ikke den siste gangen).

Hver gang jeg leser er det stor sjanse for at jeg legger merke til noe nytt – eller tenker en tanke jeg ikke har tenkt før. Så også denne gangen.

16. jul. 2015

Antisemittisme i lærebøker

I religionslærebøker for videregående skole har det de siste 40 år blitt tatt avstand til antisemittisme både i tid, i rom og i form av gruppetenkning.
I en analyse av trykte religionslærebøker for videregående skole har jeg funnet at tematisering av antisemittisme har vært en fast del av jødedomskapitler de siste 40 årene, men at det som har vært skrevet om det har vært så lite og fragmentarisk at det nesten ikke gir mening uten store bakgrunnskunnskaper hos leseren.