29. sep. 2010

5 menn deler én kone, én mann har 5 koner.

Vår nye hobby her i huset er å se hver eneste episode av en eldre Mahabharata-fjernsynsserie som man finner Youtube. Middagen er ikke komplett uten en episode eller to av Mahabharata.

Mahabharata er et gammelt indisk epos, stappfullt av konger, dronninger, prinser og prinsesser, guder, demoner og mirakler. Den mest kjente delen av eposet er Bhagavad Gita, som er en samtale mellom prinsen og krigeren Arjuna og Krishna, en av Vishnus avatarer. Hvor tro fjernsynsserien er mot selve verket, skal jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har lest Mahabaratha, men så skal dette blogginnlegget forsåvidt heller ikke handle om hverken Mahabaratha eller indisk religionshistorie. Det skal handle om hvordan jeg plutselig oppdaget en holdning, eller fordom for den saks skyld, jeg ikke visste jeg hadde.

25. sep. 2010

"Men jeg er ikke rasist..."

Hvor mange vil egentlig åpenlyst innrømme at de er rasister? Sannsynligvis meget få. Betyr dette at ingen som ikke selv omtaler seg som det kan beskrives som rasister? I en artikkel på nrk.no 25. september intervjues to ungdommer om det høye stemmetallet Sverigedemokraterna fikk i valget, og en av de to ungdommene sier nettopp "Men jeg er ikke rasist." Videre forklarer han sin stemme til Sosialdemokraterna på følgende måte: "Jeg synes vi må ta vare på våre egne først, og dessuten må heller vi ta skikkelig vare på de innvandrerne som kommer enn å ta inn for mange."

Når man sier at man ikke er rasist, er det nettopp fordi det ikke er legitimt å være det i våre dager (se innlegget Religiøs konflikt og religionsvitere i media på Sverre A. Fekjans blogg). Ønsket om "å ta vare på sine egne" er derimot legitimt, men hva ligger egentlig i dette? Hvem er "våre egne"?

23. sep. 2010

Hvem eier religionen og ritualene?

Et par uker før fjorårets Halloween satt jeg på en kafé sammen med to venninner. På bordet vårt fant vi en reklameslipp for et tverrkirkelig arrangement som ble avertert som en alternativ feiring av Halloween for barn. Den ene av mine venninner utbrøt irritert: ”Skal de [kristendommen] stjele Samhain også nå?” Samhain er det gamle keltiske navnet på dagen som markerte sommerens slutt, og som gjerne sees som opprinnelsen til dagens Halloween-feiring. ”Man kan ikke kalle det stjeling,” svarte jeg, ”for Halloween er jo også en kristen tradisjon”. Min venninne var slettens ikke enig i dette, og illustrerte med å ta kaffekoppen min: ”Hva kaller du dette da? Er ikke det stjeling?” Oppgitt over at jeg i farten ikke kom på noe godt svar, repliserte jeg at vi fikk snakke om noe annet. Da kafébesøket var over og vi hadde gått hvert til vårt, fikk jeg satt jeg noen tanker på papiret - men gjorde aldri noe mer med det. Så nå publiserer jeg det her.

18. sep. 2010

Er rasisme kun et retorisk begrep?

I det siste har det vært debatt i mediene om kronikken "Drøm fra Disneyland" (Aftenposten 26. august) av Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde (begge FrP), der de kritiserer Arbeiderpartiet for å være ansvarlig for at Norge "rives i filler" av flerkultur. Mange har svart dem. I et oppfølgingsinnlegg 16. september skriver Andersen og Tybring-Gjedde det følgende:

Enkelte har sogar valgt å blottlegge sine egne fordommer og antydet at kritikk av Arbeiderpartiets politikk på dette området er rasistisk (!). R-ordet kan som kjent bringe enhver engasjert samfunnsborger til taushet. Det er bøllete, og et åpenbart sykdomstegn for demokratiet.

Dette er ikke første gang noen har blitt beskyldt for rasisme, og det er heller ikke første gang rasismebegrepet har blitt beskrevet som kun retorikk uten hold i meningsmotstanderes uttalelser.