29. sep. 2010

5 menn deler én kone, én mann har 5 koner.

Vår nye hobby her i huset er å se hver eneste episode av en eldre Mahabharata-fjernsynsserie som man finner Youtube. Middagen er ikke komplett uten en episode eller to av Mahabharata.

Mahabharata er et gammelt indisk epos, stappfullt av konger, dronninger, prinser og prinsesser, guder, demoner og mirakler. Den mest kjente delen av eposet er Bhagavad Gita, som er en samtale mellom prinsen og krigeren Arjuna og Krishna, en av Vishnus avatarer. Hvor tro fjernsynsserien er mot selve verket, skal jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har lest Mahabaratha, men så skal dette blogginnlegget forsåvidt heller ikke handle om hverken Mahabaratha eller indisk religionshistorie. Det skal handle om hvordan jeg plutselig oppdaget en holdning, eller fordom for den saks skyld, jeg ikke visste jeg hadde.

I tv-serien har vi møtt på flere konger som har hatt mer enn én kone, og jeg har merket at dette har irritert meg. "Er det ikke typisk? Mannen skal selvsagt ha mer enn én kone - stakkars koner," har min tanke vært. Jeg har reagert på det som kjønnsdiskriminering, der mannen er det handlende menneske, den aktive, mens kvinnen er den passive som kan samles på.

På et punkt i fortellingen opptrer imidlertid også den andre varianten; én kvinne gifter seg med flere menn. Det skjer på følgende måte: Prinsesse Draupadi, født av ilden etter ønske fra en barnløs konge, skal velge seg en mann, og det blir derfor arrangert en bueskytterkonkurranse for å avgjøre hvem som er henne mest verdig. Alle konger og prinser i mils omkrets møter opp. Det gjør også prins Arjuna, som på dette tidspunktet lever som sannyasi (én som har hengitt seg selv til et enkelt liv i religiøs komplentasjon) sammen med sine fire brødre og sin mor. Bakgrunnen for deres enkle, ikke-kongelige liv, er at deres fetter/nevø konspirerte mot dem og prøvde å få dem drept. De lever derfor rett og slett i skjul. Likevel velger de 5 brødrene å møte opp som tilskuere til konkurransen (det er nok en guddommelig finger, evt. skjebnen, med i spillet her). Ingen av de oppmøtte konger og prinser klarer prøven, og Arjuna, tilsynelatende en omvandrende hellig mann, ber om å få prøve, selv om dette ikke er en konkurranse som er åpen for andre enn kongelige. Arjuna klarer selvsagt prøven med glans, og Draupadi aksepterer ham som sin mann (det er kvinnens rett til å velge, så ingen kan stanse henne på tross av store protester fra de tapende konger og prinser).

Når brødrene sammen med prinsesse Draupadi så returnerer til den enkle hytten de bor i, spøker de til sin mor at de har tatt med seg almisser (som de lever av). Uten å se opp svarer hun "del det mellom dere". Det blir voldsom oppstandelse, for en mors ordre kan ikke nektes, så selv om brødrene angrer på spøken, og deres mor blir sint og sier at hun mente selvsagt ikke at en kvinne kan deles, så er det ingen vei tilbake. Draupadi må gifte seg med alle 5.

Men så viser det seg at det var Draupadi selv som i et tidligere liv hadde ønsket seg dette for dette livet. Hun hadde bedt Shiva om å få bli gift med: verdens beste bueskytter; en mann som var selve legemliggjøringen av sannhet; verdens sterkeste mann; verdens peneste mann; og verdens mest tålmodige mann. Førstnevnte er Arjuna, de fire øvrige hans brødre. Det er faktisk Draupadi som har vært den aktive, de 5 brødrene har vært passive - selv om det først tilsynelatende er omvendt.

Likevel reagerte jeg på dette på samme måte som jeg reagerte på kongene som giftet seg med flere koner, selv etter oppklaringen: "Er det ikke typisk? Mennene skal selvsagt dele på damen. Stakkars dame." Jeg klarte altså ikke å fri meg fra holdningen om at det er mannen som alltid er den aktive, damen den passive. I mitt hode er det altså mannen som er subjekt og damen som er objekt, uansett situasjon.

Det er det jeg mener med overskriften, hvor mannen/mennene er satt som subjekt i setningskontruksjonen. Uttrykkene "5 menn deler én kone" og "én mann har 5 koner" lyder like negativt for meg. Men hva om jeg hadde snudd det? "5 kvinner deler én mann, én kvinne har 5 menn." Forhåpentligvis er jeg fra nå av mer bevisst på hvem jeg gjør til handlende subjekt og hvem jeg gjør til passivt objekt.


PS. Det er Draupadi som hittil i serien har hatt flest ektefeller. Kongen med flest koner skulle egentlig ha 3, men endte opp med 2 - på lik linje med de andre kongene.

3 kommentarer:

Nina Soligard sa...

Du skriver bra, Suz.

Anonym sa...

Takk!

Suzanne A. Thobro sa...

Oisann, kom til å trykke feil. Det var jeg som sa takk, altså.