23. sep. 2010

Hvem eier religionen og ritualene?

Et par uker før fjorårets Halloween satt jeg på en kafé sammen med to venninner. På bordet vårt fant vi en reklameslipp for et tverrkirkelig arrangement som ble avertert som en alternativ feiring av Halloween for barn. Den ene av mine venninner utbrøt irritert: ”Skal de [kristendommen] stjele Samhain også nå?” Samhain er det gamle keltiske navnet på dagen som markerte sommerens slutt, og som gjerne sees som opprinnelsen til dagens Halloween-feiring. ”Man kan ikke kalle det stjeling,” svarte jeg, ”for Halloween er jo også en kristen tradisjon”. Min venninne var slettens ikke enig i dette, og illustrerte med å ta kaffekoppen min: ”Hva kaller du dette da? Er ikke det stjeling?” Oppgitt over at jeg i farten ikke kom på noe godt svar, repliserte jeg at vi fikk snakke om noe annet. Da kafébesøket var over og vi hadde gått hvert til vårt, fikk jeg satt jeg noen tanker på papiret - men gjorde aldri noe mer med det. Så nå publiserer jeg det her.

Jeg skal ikke her si noe mer om akkurat Halloween og utviklingen av den tradisjonen. For en utgreining om det viser jeg til Rune Blix Hagen’s fine kronikk på forskning.no. Det jeg imidlertid vil si litt om her er dette: Hvem eier egentlig religionen og ritualene?

Hvis noe ikke eies av noen, kan det heller ikke stjeles. Min venninnes påstand om stjeling tok derfor utgangspunkt i at religion og religiøse ritualer har eiere. Hvem er så disse eierne? Jeg vil foreslå to mulige svar; en religions religiøse spesialister (f.eks prester), eller en religions utøvere (alle ”vanlige mennesker” som oppfatter seg som tilhørende religionen). Dernest må det, for at noe skal stjeles, være noen som utfører denne handlingen – ”de”, eller kristendommen, i min venninnes påstand. Igjen vil jeg foreslå to mulige svar på hvem som er ”de” i kristendommens tilfelle: de religiøse spesialister, eller alle som regner seg som kristne.

Med utgangspunkt i disse svarmulighetene forstår jeg, i dette tilfellet, religionens eierskap som todelt: på den ene siden eies religionen og de religiøse ritualene av de som anser seg selv som tilhørende og som utførende. Altså ”vanlige” folk. På den andre siden er det de religiøse spesialistenes plikt (både selvpålagt og pålagt dem av ”folket”) å gi den religiøse utøvelsen et formelt ansikt – å passe på at det som gjøres passer til det som skal menes i henhold til eventuelle dogmer. De religiøse spesialistene kan dermed sees som eiere av den autorisasjon som gjør ritualer godkjente innenfor en gitt religion, f.eks i kristendommen.

Som historien viser har religioner alltid kommet og gått – og i noen tilfeller kommet igjen. De har beveget seg geografisk, og mennesker som bor på et sted endrer gjerne sin forståelse av verden etter hvert, grunnet påvirkning, konflikter eller nye ideer. Norges egen religionshistorie er et godt eksempel på det.

Gjennom historien er det mange eksempler på at det er ”vanlige” folks eierskap til ritualer som kommer først. Selv om religionen har endret seg, ønsker ”vanlige” folk å fortsette å feire de ritualene de alltid har gjort, uten at det for dem er noen motsetning i å koble sammen gamle ritualer med nytt meningsinnhold. I mange tilfeller har f.eks pavekirken sett seg nødt til å rettferdiggjøre ritualer i lys av kristendommen, fordi folk ikke har ønsket å slutte å feire spesielle dager eller å utføre gamle ritualer. Derfor har man også i alle religioner med større utbredelse utallige lokale varianter når det gjelder feiring av de samme merkedager. Som Blix Hagen viser i sin kronikk er gjerne merkedager, feiringer og ritualer sammensmeltninger av flere tradisjoner, fordi ”vanlige” mennesker har tatt med seg og videreført gamle ritualer, selv når de begynner å se verden med andre perspektiver. Og hvis det er ”folket” som allerede eier ritualene, og hvis ”folket” samtidig føler eierskap til en ny religion, hvem er det da som stjeler ritualer? Har ikke de samme menneskene hatt eierskap til ritualene hele tiden?

Påstanden om at én religion stjeler fra annen, synes jeg undervurderer ”vanlige” menneskers eierskap og aktive forhold til ritualer og religion. Grunnen til at ritualer og merkedager videreføres fra en religion til en annen til en tredje, er nettopp at en ensidig tvang ”fra oven”, fra de religiøse ekspertene, i det store og det hele ikke fungerer. Det folk føler eierskap til, vil ikke folk automatisk kvitte seg med fordi noen endrer dogmene. Mennesker er ikke passive i sin religionsutøvelse, de er aktive. Som alle barn av foreldre vet, så går det gjerne ikke mer enn én generasjon før mennesker i samme familie endrer meninger. Jeg feirer julaften, men av en litt annen grunn enn mine foreldre, som feirer den av en litt annen grunn enn sine foreldre igjen. Det betyr ikke at noen av oss har stjålet den, men at vi alle forholder oss aktivt fortolkende til en felles praksis. Slik er det også med Halloween: ritualer og feiringer knyttet til denne tradisjonen eies av de som ønsker å utføre dem, og som føler at de kan fylle dem med et meningsinnhold som passer til deres egen forståelse av verden. Og så feirer man sammen med dem som fyller ritualet med noenlunde samme meningsinnhold - for eksempel ved et tverrkirkelig arrangement.

4 kommentarer:

Metteius sa...

Opplysende innlegg :D

e sa...

Din venninne har helt rett. Bortsett fra, selvfølgelig, at kristendommens stjeling av halloween ikke er av nyere dato. Likevel, slik ubønnhørlig stjeling av andre menneskers kulturelle uttrykk skal ikke forekomme. Slikt skal vi ikke finne oss i! Folk for holde seg til det som er sitt. Personlig er jeg mer opprørt og fornærmet over kristendommens stjeling av påsken. Seinere har jo også sekulære krefter stjålet denne høytiden, og det helt uten å spørre om lov (som jo i og for seg er den tradisjonelle formen for tyveri). På denne måten blir jo påskebudskapet helt utvannet, og mangler således all opprinnelig mening. Ingen skal komme her og fortelle meg at skigåing er en form for fruktbarhetsritual. Også julen har kristendommen, og seinere de sekulære kreftene, stjålet. Her har også all opprinnelig mening gått tapt. Familiehygge har da vitterlig ingenting med verken vintersolverv eller saturnalia å gjøre. Nei, la oss opparbeide oss mengder med rettferdig harme, og gå ut i verden og gi høytidene og ritualene tilbake til de rettmessige eierne, under slagordene: "De som eide dem først, eier dem nå, for nemlig!" og "De som vet hva de snakker om, har ikke rett til å uttale seg." Hvem er med meg?

Suzanne Thobro sa...

En skikkelig kraftsalve der fra e - en brannfakkel av dimensjoner!

Ps. Det går alltid et fakkeltog, jeg tror jeg tar det neste.

Sverre A. Fekjan sa...

Fakkeltog hørtes veldig rituelt ut. Hvem har du stjålet det fra?!