31. okt. 2010

Religionsfrihet er ikke en byttevare

Artikkel 18 av den bindende FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (presisering og utdyping av Menneskerettighetserklæringen artikkel 18) lyder som følger (oversettelse fra Wikipedia):
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.
2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg.
3. Friheten til å utøve sin religion eller tro skal ikke være til gjenstand for andre begrensninger enn slike som loven foreskriver, og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller for beskyttelse av andres rettigheter og friheter.
4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldrenes, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for deres barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.
De land som har ratifisert konvensjonen, Norge inkludert, plikter å følger den. Likevel er det stemmer i Norge som nå argumenterer for at vi skal la være. Tidligere denne måneden kom utenriksministeren med uttalelser som kan tolkes som at Norge nå skal begynne å behandle religionsfriheten som en byttevare, altså innskrenke religionsfriheten.

27. okt. 2010

Definisjonskamp

Under britenes kolonisering av Ceylon (Sri Lanka), kranglet kolonimyndigheter og misjonærer om hvorvidt buddhismen var en filosofi eller en religion. De britiske kolonimyndighetene hadde behov for å samarbeide med buddhistiske institusjoner for å beholde kontrollen over kolonien, men britiske misjonærer forlangte at dette måtte opphøre, siden å samarbeide med en hedensk religion var uhørt for kristne myndigheter. Hvis misjonærene fikk "bevist" at buddhismen var en religion, kunne ikke kolonimyndighetene nekte å bryte samarbeidet. Om buddhismen derimot "beviselig" ikke var en religion, ville det ikke være noe grunn for å unngå samarbeid. (Se Judith Snodgrass, Presenting Japanese Buddhism to the West: Orientalism, Occidentalism, and the Columbian Exposition, kap. 4.)

Dette eksempelet, som her er raskt oppsummert, illustrerer hvordan definisjoner gjerne har alvorlige konsekvenser. Når man fronter en sak og/eller tar vare på egne interesser, er det derfor avgjørende å inneha definisjonsmakten eller ha definisjonen "på sin side". Eksempelet viser også at å krangle om definisjoner slettens ikke er noe nytt fenomen.

26. okt. 2010

To sider av samme sak?


Nettavisen fritanke.no skriver i dag om at Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim (DMMH) tilbyr en mastergrad i religionspedagogikk, som er rettet mot folk som arbeider innenfor kirken, men også mot RLE-lærere og førskolelærere. I fagplanen til mastergraden kalles det "et studium rettet mot et behov innenfor kristen trosopplæring som kan forene kompetanse innenfor kristendomskunnskap/ religionspedagogikk med annen relevant kompetanse". I svar til fritanke.no uttaler fagansvarlig ved DMMH at studiet ikke skal være forkynnende. Studiet skal også inneholde "en innføring i hvilke begrensninger på kristen trosopplæring som ligger i skolens RLE-fag, og i barnehagen." 

22. okt. 2010

Kunne du gått med hodesjal/hijab for én dag?

I kolonnen til venstre er det nå en liten spørreundersøkelse. Grunnen til at jeg har laget den er fordi jeg har lyst til arrangere en dag der alle kan prøve hvordan det er å gå med hijab. Hijab er som alle andre klesplagg i utgangspunktet kun det - altså et klesplagg. Dette plagget tillegges så mening av både dem som bruker det, dem som ikke bruker det, dem som liker det, og dem som ikke liker det.

Flytende kultur

I Nordlys 21. oktober ser det ut som om journalist Tone Jensen søker å fremstille avisens reportasjeserie om islam som en oppfordring til en visstnok savnet debatt om "vår tids største kulturmøte: det mellom islam og de vestlige samfunn." Jensen kaller det ikke bare et kulturmøte, men bruker også det mer voldsomme ordet kollisjon: "Denne kulturkollisjonen, som for lengst burde vært vårt heteste debattema...".

20. okt. 2010

Den stygge historien fortsetter

Etter Nordlys satte igang sin islamserie, har det strømmet inn leserinnlegg til avisen. Mange syns Nordlys er usaklige i sin fremstilling, andre mener derimot at avisen gjør et godt stykke arbeid. Tendensen er at akademikere og representanter fra religionssamfunn (både muslimer og kristne) kritiserer avisen for usaklighet og/eller trekker frem at religionsfriheten i Norge tilsier at moskébygging med saudi-arabiske penger er fullstendig lovlig, og derfor ikke kan forhindres (eller at det i det hele tatt er noen grunn til å forhindre det). De som beærer avisens journalistikk og/eller er imot ny moské ser ut til å være lekfolk, samtidig som mange lekfolk også befinner seg på motsatt side i debatten.

17. okt. 2010

(Han er sikkert) EN TERRORIST (håper vi.....)

Den såkalte "avsløringen" av Andrew Ibrahim Wenhams fortid er interessant lesing. Jeg nevnte Nordlys' behandling av Wenham i forrige blogginnlegg, men vil her gå litt nærmere inn på hvordan avisen bygger opp sitt bilde av ham.

Tittelen på artikkelen er "Var knyttet til terrornettverk", med ingressen "Andrew Wenham, muslimsk leder i Tromsø var knyttet til terrornettverk", og åpningssetningen "Dette er den sjokkerende historien om en svært sentral, muslimsk leder i Tromsøs mest profilerte moské, slik den har blitt presentert av flere kilder Nordlys har vært i kontakt med".

16. okt. 2010

Nordlys og muslimene - en stygg historie

Tidligere i høst var jeg ganske stolt over å ha flyttet til en by der muslimske damer som gikk i t-skjorter med påskriften "Undertrykt? Spør meg!", sto på stand på torget og delte ut informasjon om religionen sin. "En åpen by med tydelig plass til alle", var min tanke om Tromsø da. Nå er jeg ganske forundret, overveldet og månebedotten. Landsdelens største avis, Nordlys, trykker for tiden en av de groveste og mest injurierende reportasjeserier om muslimer jeg har sett på lenge, og gjennom leserbrev og kommentarer til artiklene har flere av byens borgere også kastet seg på trenden. Heldigivis tar mange til motmæle også. Det er ikke her plass til å kommentere alt som har stått i avisen, så jeg holder meg til det jeg oppfatter som de to "største" sakene.

9. okt. 2010

En liten oppdatering om Draupadi og hennes 5 menn

Vi har kommet til episode 41 av tv-serien Mahabharata. Draupadi har for lengst blitt dronning, siden hennes eldste ektemann Yudhistir har blitt kronet konge.

På et tidspunkt bestemmer Arjuna seg for å bryte høflighetskodeksen og går inn i Draupadis gemakker mens hun og Yudhistir er, vel, ekteskapelige, kan man si. For dette må Arjuna gjøre bot: leve en stund som omvandrende vismann.

6. okt. 2010

Riktig svar hjelper ei hvis utregningen er feil (eller: det er ikke religionsvitenskap alt som glimrer)

Min far er lærer i den videregående skolen. Han har fortalt meg at elever som på prøver har oppgitt galt svar, likevel kan høste poeng hvis de har vist at de kan følge riktig prosedyre for utregning. Tilsvarende vil de som klarer å komme med riktig svar, bli trukket hvis selve utregningen ikke henger på greip. Hvorfor? Jo, fordi det er hvordan du har kommet frem til svaret som viser om du har forstått det du arbeider med, ikke om du tilfeldigvis klarte å gjette riktig svar eller kom til å skrive et tall feil.

Nylig holdt Hanne Nabintu Herland et foredrag hos Bistandsnemda (Norsk Misjons Bistandsnemd), der hun snakket om Norge som et uland i henhold til åndelige verdier. Foredraget var basert på boken hennes, Alarm, men jeg har kun sett foredraget og kommenterer derfor ikke bokens innhold. Herland kom med mange påstander som hadde vært interessant å gå nøyere etter i sømmene, men jeg vil holde meg til noen få punkter der jeg faktisk er enig i svaret, men ikke utregningen.

1. okt. 2010

Hva er "kunnskap om religion"?

29. september publiserte fritanke.no (nettavis eid av Human-Etisk Forbund) artikkelen "Ateister og agnostikere har mest greie på religion", basert på en spørreundersøkelse av det amerikanske Pew Forum. I artikkelen kan vi lese at:
En ny nasjonal undersøkelse i USA viser at ateister og agnostikere i gjennomsnitt vet mer om religion enn de religiøse. Rett under dem kommer jøder og mormonere. Lenger ned på lista kommer protestantiske kristne. De mest kunnskapsløse om religion viste seg å være svarte protestanter og latinamerikanske katolikker.
Men hva er egentlig kunnskap om religion? Hva er det ateister og agnostikere "i gjennomsnitt vet mer om", og svarte protestanter og latinamerikanske katolikker er "kunnskapsløse" om?