20. okt. 2010

Den stygge historien fortsetter

Etter Nordlys satte igang sin islamserie, har det strømmet inn leserinnlegg til avisen. Mange syns Nordlys er usaklige i sin fremstilling, andre mener derimot at avisen gjør et godt stykke arbeid. Tendensen er at akademikere og representanter fra religionssamfunn (både muslimer og kristne) kritiserer avisen for usaklighet og/eller trekker frem at religionsfriheten i Norge tilsier at moskébygging med saudi-arabiske penger er fullstendig lovlig, og derfor ikke kan forhindres (eller at det i det hele tatt er noen grunn til å forhindre det). De som beærer avisens journalistikk og/eller er imot ny moské ser ut til å være lekfolk, samtidig som mange lekfolk også befinner seg på motsatt side i debatten.
Bjørn Ola Tafjord, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, skriver f.eks:
Mykje av det som har stått på trykk vitnar om manglande kjennskap til muslimar som ei mangfaldig gruppe, manglande kunnskap om islam, og endåtil manglande interesse for å skaffe seg slik kunnskap på mest mogleg reieleg vis. Det tyder også på manglande forståing for religiøse personar og organisasjonar sine rettar og formelle posisjonar i det norske samfunnet.
Som et tilsvar til kritikken som er fremmet fra flere hold, skrives det på lederplass i avisen 19. oktober at "[v]åre spalter er og forblir åpne for lesere som ønsker å bidra i debatten. Vi skriver dette for å si tydelig at Nordlys ikke har en skjult agenda. Vi formidler nyheter.Vi mener bestemt at nyhetene vi har publisert er relevante."

Det ser altså ikke ut som om avisen tar til seg, eller mener det er grunn til å ta til seg, kritikken fra de som har påpekt feil, mangler og politisk slagside ved reportasjeserien. Er grunnen til det at de bare formidler nyheter, som avisen selv påstår, eller er det fordi de heller faktisk har en agenda?
Resten av lederteksten gir en god pekepinn:
Den skjulte fortiden til Andrew Ibrahim Wenham er sjokkerende, og det bør interessere alle i Tromsø at det er islamske fundamentalister som vil sponse en ny og prangende moské i byen. Vi har dokumentert at det følger krav med millionene fra Saudi-Arabia. Vi tror ikke muslimer flest ønsker radikalisering. Derfor er vi glad for at muslimer både i Tromsø og Oslo tar til orde for at slike «gaver» må opphøre. Det er viktig at muslimene i Tromsø tar et oppgjør med radikal islam, men det er like viktig at resten av befolkningen er på vakt. Vi vokter samfunnet for all ekstremisme, enten den er høyre- eller venstreorientert, eller som i dette tilfellet, med utspring i en religion. Det er vårt ærend og vår agenda. Vi ønsker å bringe nyheter om tendenser til radikal islam til torgs, og så er det opp til demokratiet å avgjøre hva som skjer deretter. Det er ingen grunn til å være naiv, og tro at vi er skjermet for en bevegelse som går over hele verden. Så seint som i helga ble muslimer skremt fra å komme på dialogmøte om religiøs terrorisme i Oslo med trusler om å bli stemplet som vantro. Justisminister Knut Storberget deltok på dialogmøtet. Han fortalte at regjeringen vil legge fram en handlingsplan med 30 tiltak for å forebygge terrorisme i Norge. Blant tiltakene er å styrke dialogen. En god dialog avhenger av kunnskap. Våre artikler om islam er et bidrag til slik dialog i Tromsø. Vi må finne løsninger for å hindre at ungdom fra Nord-Norge rekrutteres inn i radikale og farlige islamske miljøer. Storberget viste til at Norge vant kampen mot høyreekstremisme på1990-tallet. Nå er det islamekstremisme som gjelder. Det er viktig at muslimene i Tromsø tar et oppgjør med radikal islam

Først slås det fast at "[d]en skjulte fortiden til Andrew Wenham er sjokkerende". Sjokkerende er et klart verdiladet ord, og ikke minst subjektivt. Hans fortid kunne likså godt forstås som "en gladsak", som Siv Ellen Kraft, førsteamanuensis ved UiT, slår fast i et leserinnlegg i dag 20. oktober. Nordlys har, som jeg påpekte i forrige blogginnlegg, valgt å fremstille saken som "sjokkerende", idet avisen ved hjelp av retoriske grep bygger opp et bilde av Wenham som terrorist. For er det egentlig sjokkerende at unge mennesker roter seg opp i dumheter? I min mening: nei. Er det en gladsak at når unge mennesker skjønner hva de har rotet seg bort i, kommer de seg vekk så fort som rå? I min mening: ja. Så om Andrew Wenhams fortid er sjokkerende, kommer altså an på øyet som ser, noe som viser at sjokkerende er en subjektiv forståelse. Media har stor makt når det gjelder å formidle representasjoner av hendelser og mennesker, så mest sannsynlig vil mange lesere synes at Wenhams fortid er sjokkerende, nettopp fordi de blir fortalt av avisen at den er sjokkerende. Hadde avisen formidlet saken som en gladsak, ville nok mange flere oppfattet det som det også. Men hva er det egentlig da? Er ikke gladsak også en subjektiv forståelse? Jo - men det vi i det minste vet, er at Wenham  hverken er dømt for terror eller har noe på rullebladet, og uansett hvordan man vrir på det, kan han ikke betegnes som noe annet enn uskyldig. En mer objektiv dekning av saken ville derfor kanskje vært å sette fokuset på nettopp det, men Nordlys velger altså formulere seg på en slik måte at det ser ut som om Wenham er mistenkelig.

Deretter slås det i lederen fast at "det bør interessere alle i Tromsø at det er islamske fundamentalister som vil sponse en ny og prangende moské i byen". Jeg ville gjerne lagt til "om det er det". Det første som slår meg med denne påstanden er nemlig at Nordlys slettens ikke kan vite om det er "islamske fundamentalister som vil sponse en ny og prangende moské i byen" - for giveren er anonym! Avisen kan bare anta dette, på bakgrunn av at giveren skal være fra Saudi-Arabia. Det neste som fanger min interesse er ordet bør. Dette er også subjektivt, samtidig som det er et moraliserende ord. At man sier at noen bør gjøre noe, kan ikke anses som noe annet enn en agenda (som Nordlys påstår de ikke har) - man vil at noen andre skal gjøre noe bestemt. Og hvorfor synes Nordlys at vi bør interessere oss for dette? Jeg kan vanskelig se at det er noen annen grunn enn at avisen mener at sponsing fra "islamske fundamentalister"/saudi-arabiere utgjør en betydelig trussel. Og for at det skal utgjøre en trussel, må det antas at pengegaver fra saudi-arabiere aldri kommer uten betydelig press på kjøpet, samt at muslimene som mottar midlene til moskébyggingen må forstås som å være kjøpbare, at de er for svake og naive til å stå imot et eventuelt press (Sandra Maryam Moe uttalte til avisen at hun ikke ville avvise pengestøtte på bakgrunn av generalisering av saudi-arabere, og ble dermed stemplet som naiv). Det føles da selvmotsigende at Nordlys samtidig sier at "[v]i tror ikke muslimer flest ønsker radikalisering", men jeg synes dette understreker at trusselantagelsen ikke kan hvile på noe annet enn antagelsen om at noen muslimer ikke er en del av denne gruppen som ikke ønsker radikalisering. Og i dette tilfellet er det ledelsen i Alnormoskéen som fremstilles som sistnevnte, da de ikke kategorisk avviser pengegaven.

Resten av lederteksten er en understreking av trusselbildet, og en fremstilling av av trusselbildet visstnok er meget stort: "Det er viktig at muslimene i Tromsø tar et oppgjør med radikal islam, men det er like viktig at resten av befolkningen er på vakt." For man trenger hverken å ta oppgjør med, eller være på vakt ovenfor, noe som ikke utgjør en særlig trussel. Bildet man sitter igjen med er at faren for radikalisering er overhengende i Tromsø, og at man bør se seg ofte over skulderen. Dette skaper, på lik linje med terroristfremstillingen av Wenham, et bilde av tromsømuslimer som farlige. For er det saudi-arabere vi skal passe oss for? Nei, vi skal passe oss for tromsømuslimer som kanskje kan bli som saudi-arabere. Som i artikkelen om Wenhams fortid brukes også her et snedig grep: man forteller om noe som har skjedd i Oslo - "så seint som i helga ble muslimer skremt fra å komme på dialogmøte om religiøs terrorisme i Oslo med trusler om å bli stemplet som vantro" - slik at dette skremmende bildet blir overført på tromsømuslimer. Muslimer i Tromsø blir på denne måten ansvarliggjort for hendelser i Oslo, men er det riktig? Har tromsømuslimer hatt noenting med dette å gjøre? Skal de ansvarliggjøres kun fordi de deler religion med de ansvarlige i Oslo? I Nordlys sin mening skal de visst det.


Nordlys fremstiller seg selv som dialogfremmere og samfunnets voktere. Som leserinnleggene i avisen og kommentarfeltene på nordlys.no viser, har det ikke blitt noen dialog, men mange er blitt sinte på avisen, og mange benytter anledningen til å si det styggeste de kan finne på om muslimer. Og er Nordlys samfunnets vokter, som de påberoper seg? For meg ser det ut som om de selv har konstruert en trussel for å ha noe å vokte mot.

4 kommentarer:

J. Agovic-Nordaas sa...

Det er sjelden at jeg anser et innlegg som rasjonelt og godt poengtert, men denne gangen gjør jeg et unntak: dette er et meget velpoengtert innlegg med flere rasjonelle argumenter som setter frem i lyset den dårlige journalistikken som Nordlys har praktisert i det siste i forbindelse med denne saken.

Selvsagt erkjenner ikke Nordlys at de har fremmet en type journalistikk som er moraliserende, fordomsfull og uten generell kunnskap i dette tilfelle. Det hadde vært et stort nederlag for dem å innrømme at deres ansatte ikke har anelse hva de skriver om i dette tilfelle. Det å spille på folkets frykt har alltid vært en god salgsstrategi for medier, det har vi sett alt for mange ganger gjennom historie. For eksempel; hadde ikke medier spilt det samme spillet i samsvar med nasjonalistiske politikere i det tidligere Jugoslavia, så hadde vi ikke opplevd en krig på Balkan på 1990-tallet. I dagens postmoderne verden er det mer viktig å tjene noen ekstra penger på salg av dårlig og misvisende journalistikk enn å formidle sannheten, fordi sannheten ikke selger like godt hver gang.

Jo mer vi problematiserer et ikke-eksisterende problem (i dette tilfelle en ikke-værende radikalisering av det muslimske miljøet i Tromsø), jo mer bidrar vi til at problemet dukker opp til slutt. Jo mer vi generaliser muslimer her i Norge, og i resten av verden, og likestiller dem med noen få ”råtne epler”, jo mer skyver vi moderate muslimer i radikalisering. Likeså gjelder det for islam som religion: hvis vi definerer hele islam på basis av noen radikale tolkninger, representert av mennesker som har politiske og ikke religiøse preferanser slik som terror organisasjon al-Qaida, så opptrer vi irrasjonelt og meget generaliserende.

Personlig mener jeg at mennesker som ikke har villeste aning hva islam handler om, bør egentlig ikke være med i diskursen som omhandler islam. Men det ser ut som at vi som tilhører den vestlige kulturen må ha en fiende til en hver tid; for ikke så lenge siden var det jødedommen som var den store ”stygge” ulven, etterfulgt av kommunismen og den ”stygge” naboen i øst ved navn Sovjetunion under kaldkrigen, mens i dag er det muslimer og islam som får gjennomgå. Ved alle de andre tilfeller har det vist seg at vi tok feil, og at vår frykt var ubegrunnet (jøder hadde ikke planer om ta hele verden, og det forelå ingen planer fra Sovjet om å invadere Norge eller andre deler av den vestlige sfæren) dermed utelukker ikke jeg at vi tar feil denne gangen også.


Jeg er glad for hver gang noen med akademisk bakgrunn uttaler seg om slike saker, ikke bare fordi jeg tilhører det samme miljøet, men fordi da får samfunnet en rasjonell diskurs, istedenfor en ”hau” med synsing, stråmannsargumenter, og fordommer fra folk som egentlig ikke har peiling hva de snakker om, men vil gjerne fremstå som meget reflekterte.

Metteius sa...

*klapp klapp*

J. Agovic-Nordaas sa...

Det er sjelden at jeg anser et innlegg som rasjonelt og godt poengtert, men denne gangen gjør jeg et unntak: dette er et meget velpoengtert innlegg med flere rasjonelle argumenter som setter frem i lyset den dårlige journalistikken som Nordlys har praktisert i det siste i forbindelse med denne saken.

Selvsagt erkjenner ikke Nordlys at de har fremmet en type journalistikk som er moraliserende, fordomsfull og uten generell kunnskap i dette tilfelle. Det hadde vært et stort nederlag for dem å innrømme at deres ansatte ikke har anelse hva de skriver om i dette tilfelle. Det å spille på folkets frykt har alltid vært en god salgsstrategi for medier, det har vi sett alt for mange ganger gjennom historie. For eksempel; hadde ikke medier spilt det samme spillet i samsvar med nasjonalistiske politikere i det tidligere Jugoslavia, så hadde vi ikke opplevd en krig på Balkan på 1990-tallet. I dagens postmoderne verden er det mer viktig å tjene noen ekstra penger på salg av dårlig og misvisende journalistikk enn å formidle sannheten, fordi sannheten ikke selger like godt hver gang.

Jo mer vi problematiserer et ikke-eksisterende problem (i dette tilfelle en ikke-værende radikalisering av det muslimske miljøet i Tromsø), jo mer bidrar vi til at problemet dukker opp til slutt. Jo mer vi generaliser muslimer her i Norge, og i resten av verden, og likestiller dem med noen få ”råtne epler”, jo mer skyver vi moderate muslimer i radikalisering. Likeså gjelder det for islam som religion: hvis vi definerer hele islam på basis av noen radikale tolkninger, representert av mennesker som har politiske og ikke religiøse preferanser slik som terror organisasjon al-Qaida, så opptrer vi irrasjonelt og meget generaliserende.

Personlig mener jeg at mennesker som ikke har villeste aning hva islam handler om, bør egentlig ikke være med i diskursen som omhandler islam. Men det ser ut som at vi som tilhører den vestlige kulturen må ha en fiende til en hver tid; for ikke så lenge siden var det jødedommen som var den store ”stygge” ulven, etterfulgt av kommunismen og den ”stygge” naboen i øst ved navn Sovjetunion under kaldkrigen, mens i dag er det muslimer og islam som får gjennomgå. Ved alle de andre tilfeller har det vist seg at vi tok feil, og at vår frykt var ubegrunnet (jøder hadde ikke planer om ta hele verden, og det forelå ingen planer fra Sovjet om å invadere Norge eller andre deler av den vestlige sfæren) dermed utelukker ikke jeg at vi tar feil denne gangen også.


Jeg er glad for hver gang noen med akademisk bakgrunn uttaler seg om slike saker, ikke bare fordi jeg tilhører det samme miljøet, men fordi da får en rasjonell diskurs, istedenfor en ”hau” med synsing, stråmannsargumenter, og fordommer fra folk som egentlig ikke har peiling hva de snakker om, men vil gjerne fremstå som meget reflekterte.

Suzanne Thobro sa...

Til J. Agovic-Nordaas.

Kommentarer din var av en eller annen grunn ikke blitt publisert, noe jeg ikke så før nå. Tusen takk for en lang og god kommentar!