10. nov. 2010

Flerstemmig befolkning, enstemmig mediebilde

Nå skrinlegges Alnors mosképlaner i Tromsø fordi UD ikke vil godta pengegaven fra saudi-araberen Hamad Al Gamas.  I en kommentar til et av mine tidligere blogginnlegg, skriver Andrew Ibrahim Wenham at "To me it looked like they [avisen Nordlys] are trying hard to scare the people of Tromsø and put an end to the Mosque project, as they knew we were about to launch the Architecture drawing and 3 scale models of the Mosque project at the rådhouse in Tromsø." I dette tilfellet ser det faktisk ut som om Nordlys har hatt en klar agenda med reportasjeserien om islam. Wenham skrev sin kommentar 4. november, og dagen etter var saken klar - moskebyggingen ble stoppet.

Media kan kanalisere og filtrere det "folk flest" sier inn i en hvilken som helst ønskelig form, og i min mening har både Nordlys og politikere (både lokale og nasjonale) oversett den flerstemmigheten som har gjort seg gjeldende blandt folk i Tromsø i forbindelse med moskésaken.


På torsdag i forrige uke var det dialogmøte i Tromsø, arrangert av Minotenk og ledet av venstrepolitiker Abid Raja. Gjennom media ble det i etterkant formidlet et bilde av en Tromsøbefolkning som omtrent enstemmig sa nei til saudi-arabisk finansiering. Torsdagens dialomøte foregikk i kulturhuset og ca. 500 personer hadde møtt opp. Fire personer satt i panelet: lederen av Alnormoskeen Sandra Maryam Moe; leder av byutviklingskomiteen i Tromsø og AP-politiker Eduardo da Silva; FrP-politiker Per Willy Amundsen, og; sjefredaktør i Nordlys Hans Kristian Amundsen. I tillegg avsluttet ordfører Arild Hausberg møtet med noen ord. Det ble sagt mye på dialogmøtet, både av paneldeltagerne og av oppmøtte tromsøværinger, og det vil være vanskelig å koke ned alt til ett blogginnlegg. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i hvordan Abid Raja oppsummerte debatten i intervju med NRK Nordnytt og hvordan Nordlys oppsummerte den.
Det som er utrolig flott er at folk har vært så ærlige og delt både sin frykt, sin redsel, og sin kjærlighet til hverandre. Og jeg tror stemningen er sånn at jeg tror tromsøværingene som i alle fall er her, gjerne vil ha en moské, men at de ikke vil ha en moské finansiert av saudi-arabiske penger. Og dersom det kommer fra en finansmann i Saudi-Arabia, så vil de ha en åpenhet om hvem den personen er. Og så lenge det ikke er en åpenhet, så vil man ikke ha dette. Og her har det vært både muslimer og ikke-muslimer som har sagt dette, og det har vært veldig deilig for befolkningen her å få frem alle de nyansene.
Rajas oppsummering av debatten får det til å høres ut som om de oppmøtte tromsøværingene var ganske enstemmige: ja til moské, men nei til saudi-arabisk finansiering og i hvert fall nei så lenge giveren er anonym (noe giveren i løpet av fredagen ikke lenger var). Også Nordlys' dekning av møtet ga et inntrykk av en stor enstemmighet. I fredagens papirutgave ble dialogmøtet oppsummert med forsideoverskriften "Nektet å svare: Alnor ville ikke oppgi moské-finansiering". Avisen la særlig vekt på at flere muslimer kom med kritikk av dette.

Nordlys' vinkling føyer seg inn i rekken av negativt vinklede reportasjoner om islam i Tromsø, selv om fredagens artikkel var betydelig dempet. Jeg vil også påstå at Rajas uttalelse nok heller er et uttrykk for hans eget syn på saken, som han har uttalt i andre henseende, enn en oppsummering av torsdagens debatt.  Tre av panelets fire deltagere forfektet riktignok synet som refereres i Rajas uttalelse, men de oppmøtte tromsøværingenes meninger var preget av mye større diversitet. De forskjellige meningene om moskébygginen som ble ytret kan beskrives som å befinne seg på en skala, der forholdsvis mange befant seg til venstre (ikke politisk sett, men på skalaen):

Ja uansett finansiering <- ja til moské uten saudiarabisk finansiering -> nei til moské.

Det var ganske få som befant seg ytterst til høyre på skalaen. Hvis man for enkelhets skyld skal dele de som ytret seg om finansieringssaken inn i to grupper - a) for finansiering fra Saudi-Arabia, b) mot finanisering fra Saudi-Arabia - var mitt inntrykk at disse gruppene var jevnstore. Som Raja sier var det både muslimer og ikke-muslimer som sa nei til saudi-arabisk finansiering, men det samme kan også sies om dem som syntes denne typen finansiering var ok.

Flere av de som mente at penger donert av en saudi-araber burde være greit, trakk frem religionsfriheten og likhetsprinsippet som begrunnelse. En av dem var Stig Lægdene, prest og rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord. På møtet gjentok han det han i flere fora allerede har presisert, og som også ble gjentatt i et innlegg i Dagbladet 7. november:
Jeg opplever at det i stor grad er doble standarder i debatten om moské i Tromsø. Med det mener jeg at én ting synes å gjelde for kristne, noe annet skal gjelde for muslimer. La meg ta eksempler fra debatten: Man aksepterer til nød moské i Tromsø, men den må ikke være for fin, den må ikke være for stor, den må ikke ha minaret, og den må romme alle muslimer.
Finansieringskanalene må være helt åpne, det vil si at man kan ikke ta imot penger fra anonyme givere. Ingen av disse kravene stilles i forhold til kirkene. Katolske kirker og klostre i Norge finansieres med tyske og nordamerikanske penger. Norge finansierer lutherske kirker i andre land. Selvfølgelig har givere rett til å være anonyme. 
Ingen ville finne på å si at en kan bygge kirke, men den må romme alle kristne kirkesamfunn fra pinsevenner til katolikker. Ingen ville si: Bygg kirker, men uten tårn, små og helst stygge bygg. Alt dette ville være å blande seg inn i kirkens interne anliggender, og det ville ført til en begrenset religions- og ytringsfrihet. 
Imidlertid kan vi gi råd. Jeg ønsker ikke en moské støttet av saudiarabiske penger, dersom det knytter seg uholdbare betingelser til dette, for eksempel at vesentlige beslutninger skulle fattes utenfor Norge. Dette tror jeg heller ikke vil skje. Ledelsen i moskeen i Tromsø vil neppe godta uønsket innblanding, slik jeg kjenner den. 
Skulle likevel moskeen i Tromsø ønske å knytte seg opp til en muslimsk retning jeg og andre i Tromsø ikke liker, har den full rett til det, så lenge den holder seg innenfor norsk lov. På samme måte er det kristne samfunn i Norge, noen med støtte fra USA, jeg på ingen måte liker, men jeg vil slett ikke forby dem. Hva er religionsfrihet verdt om den bare skal gjelde religioner eller religiøse retninger vi liker?
Skal man imidlertid forby ekstern finansiering, måtte det gjelde alle religiøse samfunn, ikke bare islam.
Lægdenes innlegg oppsummerer mange av poengene og meningene som ble ytret av flere av de oppmøtte på torsdagens dialogmøte. Men av en eller annen grunn forsvant disse stemmene fra både Rajas og Nordlys' oppsummering av møtet, og jeg blir fristet til å spørre: Hvis Tromsøs befolkning ikke hadde blitt fremstilt i media som enstemmige motstandere av bygging av moské ved hjelp av midler donert av en anonym saudi-araber, hadde da UD satt foten ned? Hadde saken fått et annet utfall hvis media hadde vært mer balansert i sin fremstilling?

Ingen kommentarer: