17. nov. 2010

Kan stigmatisering oppheve undertrykking?

Aps integreringspolitiske talskvinne, Lise Christoffersen, har uttalt til VG at 
Niqab og burka hindrer vår jobb med likestilling. De damene som går med dette, er uintegrerbare. Identiteten deres er borte. De er ingen. De kan ikke fungere på en arbeidsplass når man ikke kan se verken ansiktet deres eller mimikken når de prater. 
Her følger en liten analyse og kommentering av utsagnet, setning for setning.
"Niqab og burka hindrer vår jobb med likestilling"
  • Niqab og burka er ikke aktører i seg selv, så hindringen må tilskrives brukerne (uavhengig av om brukerne forstås som kvinnene som har dem på eller som mennene som beskyldes for å tvinge dem til å ha dem på.) 
  • Hvem er "vi" i "vår jobb"? Dette kan forstås enten som å vise til likestillingsutvalget eller til den generelle majoriteten. Uansett kan setningen tolkes som at niqab- og burkabrukere, gjennom å være en hindring for jobben, utgjør en trussel mot selve likestillingen - som er en del av det man liker å anse som norske kjerneverdier.
  • Siden plaggene i den norske offentlighet forbindes med islam, gis det signal om at det er muslimske kvinner (og menn, hvis disse forstås som aktørene) som hindrer likestillingen. 
  • "Niqab og burka hindrer vår jobb med likestilling" kan derfor oversettes til "Muslimer er en trussel mot norske kjerneverdier".
"De damene som går med dette, er uintegrerbare." 
  • Hvilken forståelse av integrering ligger til grunn for dette? Hvis det er et utgangspunkt at burka-/niqabbruk anses som undertrykking av kvinner (som Lise Christoffersen selv sier i samme VG-artikkel: "Niqab og burka er ikke et klesplagg, det er et undertrykkingsmiddel"), kan setningen tolkes som at det er muslimske menn som nekter disse kvinnene integrering. Hvis utgangspunktet er at kvinnene selv velger å bære disse plaggene (og jeg mener det er vanskelig å se at Christoffersen har belegg for å motvise at disse kvinnene finnes), er det kvinnene som selv nekter integrering. Til grunn for begge utgangspunktene mener jeg det må ligge en forutsetning om at integrering for det første er minoritetenes hele og fulle ansvar, siden myndighetene blir maktesløse i møte med plaggbruken, og for det andre at integrering kun tillater visse klesformer. Sistnevnte kan oversettes til at integrering  avhenger av en større likhet med "våre" vaner.  Integrering er altså ikke å være en, på egne premisser, fungerende del av samfunnet, men å være en en del av samfunnet på majoritetsbefolkningen (eller kanskje rettere sagt myten om majoritetsbefolkningen) sine premisser.
  • Når vi så ser denne setningen i sammenheng med bruken av ordet likestilling i den første, ser det ut som om Christoffersen forfekter at individet ikke kan bli likestilt så lenge det er uintegrert. Her legges altså det hele og fulle ansvaret for likestilling på individet, siden integrering er individets hele og fulle ansvar.
  • "De damene som går med dette, er uintegrerbare" kan så oversettes til "muslimer hindrer sin egen integrering, fordi de ikke vil bli likere oss". 
"Identiteten deres er borte. De er ingen."
  • Dette er en ganske sterk påstand, som baserer seg på at identitiet er det samme som ansikt. Som jeg vil komme tilbake til nedenfor er det ikke riktig at ansiktet er et menneskes eneste identitietsmarkør utad. Riktignok er identitfikasjonspapirer i Norge er basert på ansiktet, men å slutte fra det til at en persons identitet forsvinner og blir "ingen" idet ansiktet skjules, er ikke bare en grov forenkling, men også et menneskesyn som sosialt utraderer de som av en eller annen grunn ikke viser hele ansiktet. I Christoffersens utsagn er det imidlertid ikke en hvilket som helst måte å skjule ansiktet sitt på det er snakk om, men kun niqab og burka, altså muslimske plagg. Setningene over kan oversettes til "Muslimer utraderer seg selv sosialt."
"De kan ikke fungere på en arbeidsplass når man ikke kan se verken ansiktet deres eller mimikken når de prater."
  • Her melder spørsmålet seg: I hvilke jobber er man avhengige av at man ser ansikt og mimikk? På en blogg jeg var innom ble det kommentert av en døv person at kommunikasjon der man er avhengig av å lese på leppene og ansiktsuttrykk, blir umulig med personer som har dekket til ansiktet. Et godt poeng, men er det akkurat disse jobbene Lise Christoffersen sikter til? Tatt i betraktning av det visstnok kun er et par hundre personer i Norge som bruker niqab eller burka, og at døve også er en betydelig minoritet, er det vanskelig å tro at dette utgjør et stort problem for noen av gruppene. Trolig overser Lise Christoffersen hvor mange forskjelligartede former for arbeid som finnes, og at mange av disse ikke er uforenelig med burka- og niqabbruk. Vi har fremdeles en viss frihet til å velge selv hva vi vil jobbe med her i landet, og jeg anser det som mindre sannsynlig at kvinner som bruker disse plaggene ønsker å arbeide i yrker som ikke er forenelig med bruken (og da tenker jeg forenelig i snever, ren praktisk forstand, f.eks som i eksempelet med kommunikasjon med døve). Blinde mennesker kan være et godt eksempel på at ansiktsutrykk og mimikk ikke er nødvendig for å identifisere eller kommunisere med andre. Christoffersen glemmer tydeligvis at også stemmen er en viktig identitetsfaktor for hørende mennesker. 
  • Christoffersen bruker imidlertid "en arbeidsplass" som et generelt begrep, slik at inntrykket man sitter igjen med er at niqab-/burkabrukere ikke har mulighet til å fungere på en eneste arbeidsplass. Niqab/burka går ikke overens med arbeid. Budskapet er at "muslimer holder seg selv borte fra arbeidslivet", og igjen er ansvaret lagt på individet. 
    Uttalelsen til Lise Christoffersen inneholder, i min mening, mange sterke og stigmatiserende utsagn om muslimer. For å oppsummere kan vi altså oversette utsagnet hennes på følgende måte: Muslimer er en trussel mot norske kjerneverdier. Muslimer hindrer sin egen integrering, fordi de ikke vil bli likere oss. Muslimer utraderer seg selv sosialt. Muslimer holder seg selv borte fra arbeidslivet. Jeg vil faktisk tro at mange som leser Christoffersens utsagn vil forstå det på denne måten, og dermed bidrar hun til stigmatisering av muslimer. Og vil det hjelpe mot en eventuell undertrykking av muslimske kvinner?

    10 kommentarer:

    Lady_Marion sa...

    Mitt innlegg ble plutselig for langt, så jeg la det heller inn på min egen blogg og kan leses her:

    http://lady-marion.blogspot.com/2010/11/integrering-av-kvinner-som-bruker.html

    Suzanne A. Thobro sa...

    Jeg ser det er noe viktig som mangler i blogginnlegget mitt, og det er sitatet som er grunnlaget for overskriften og det avsluttende spørsmålet: "Niqab og burka er ikke et klesplagg, det er et undertrykkingsmiddel. Hvis norske miljøer hadde ment at damer skal pakke seg inn på den måten, hadde alle reagert, sier Lise Christoffersen." Uten dette sitatet kan det kanskje være litt vanskelig å se hvorfor jeg henviser til undertrykking.

    P.S. Dette er ikke ment som svar på Marions kommentar.

    Suzanne A. Thobro sa...

    Og så bør det kanskje også legges til at Lise Christoffersen argumenterer for et forbud mot niqab og burka.

    Lady_Marion sa...

    De lager fort storm i vannglass. Å bruke krefter på å forby niqab og burka, som forøvrig ikke brukes av så mange ser jeg på som dårlig utnyttelse av tid og resurser. Hvis det er integrering de ønsker så tror jeg det er andre virkemidler som må til. Kanskje først og fremst dialog.
    De må også huske at verden ikke er så svart eller hvit som de skal ha det til. Så å kalle niqab og burka for et undertrykningsmiddel fremmer bare en side av bruken. For ja, jeg tror nok det blir brukt til undertrykning. Men jeg tror ikke det bare blir brukt til undertrykning. Det er altid flere sider av en sak.
    Men som før sagt har jeg aldri truffet eller snakket med noen som bruker disse plaggene. Og det er derfor jeg bare kan anta. Dialog er den beste metoden for å bryte bareiere og fremme integrering.

    Suzanne A. Thobro sa...

    Og så et svar på Marions kommentar:

    Min antagelse (og bekymring) er at det i offentligheten allerede er en så sterk og stigmatiserende diskurs om muslimer, at mange kommer til å (bevisst eller ubevisst) ta Christoffersens meget generaliserte uttalelse til inntekt for denne diskursens opprettholdelse. Jeg er helt med på at bruken av niqab og burka kan føre til utfordringer i forskjellige, partikulære situasjoner, og at særlig privat interagering i det offentlige rom, som du viser til, begrenses av bruken (og at det også kan forstås som en offentlig utfordring). Men det er altså det stigmatiserende og generaliserende ved Christoffersens uttalelser som fikk meg til å hoppe i stolen.

    Suzanne A. Thobro sa...

    Kommentaren over var svar til Marions første kommentar, som kan leses på bloggen hennes. Og det anbefaler jeg folk å gjøre. :)

    Lady_Marion sa...

    Jeg tror at bekymringen din absolutt er gyldig. Det skremmer meg hvordan veldig mange godtar alt de leser i avisen. Både avisenes (ofte) ensidige vinklinger av saker, men også ukvalifiserte og ugjennomtenkte (etter min mening) komentarer fra politikere, kjendiser og til og med lærde blir sett på som sannhet uten å gå i dybden på det som blir sagt. Det er ikke altid slik at noe er enten rett eller galt. Og jeg skulle ønske at fok brukte litt tid på å reflektere over det man leser eller mener. Men jeg er redd for at mange føler behovet for å sjokker slik at de vil få pressedekning på deres mening om en sak. Og på denne måten gis det desverre unyanserte bilder og halvsannheter.

    Sunniva G.N. sa...

    Jeg må bare si at jeg er 100% enig i Marions kommentar! Jeg har sett kvinner i niqab/burka her i Norge, i Oslo. Jeg kvepper hver gang! For meg er det noe usannsynlig skummelt med å ikke kunne vise "sitt sanne ansikt". Min assosiasjon går til bankranere og andre med særdeles uedle hensikter. Det er ein grunn til at de maskerer seg med finlandshetter og den slags: De vil ikke at noen skal kjenne dem igjen. Hvor mye integrering får ein når ein ikke kan kjenne folk igjen???

    Jeg har jobba på infeksjonsmedisinsk avd. på sjukehuset. Har vi pasienter med tuberkulose eller vannkopper inne, er det full mundur med frakk, hette, hansker og munnbind. Vi ser ut som bankranere heile gjengen. Det er umulig for pasientene våre å kjenne oss igjen, hvilket for mange opplevast vanskelig. Det er ikke for ingenting det står i prosedyren for luftsmitteisolasjon at ein bør vise seg i vinduet i døra FØR ein kler på seg, slik at pasientene skal kunne vite hvem det er som kommer. Noe anna blir utrygt.

    Jeg meiner faktisk seriøst at det bør gå ei grense for religiøse plagg i det offentlige rom. Det har med generell folkeskikk å gjøre, meiner jeg. Bruken av niqab/burka er kulturelt betinga, og har ingen hjemmel i Koranen. Å forby ethvert religiøst hodeplagg blir å dra det for langt, men la oss få se ansiktene til folk!!!

    Anonym sa...

    ma sjekke:)

    Rahma sa...

    Hei, og takk for et godt innlegg.
    Til Susanne som påstår at tildekkelse i form av niqaab ikke har hjemmel i Islam; dette stemmer ikke. Tildekkelse av ansikt ovenfor motsatt kjønn har hjemmel i Islam; uenighetene er derimot om det bare er foretrukket, eller om det er obligatorisk. Selv om muslimske søstre flest idag ikke praktiserer niqaab, kan vi ikke si at det ikke har noe med Islam å gjøre. Se følgende foredrag som beskriver nøye hijab, khimar og niqaab. Kanske litt langt, men godt og grundig.
    Beste hilsener Rahma

    http://www.youtube.com/watch?v=rh-E8a_UQX8