21. nov. 2010

Å representere religioner på kart

Du er satt til å tegne et verdenskart som viser utbredelsen av religion. Hva ville du tegnet, og hvordan ville du tegnet det?

Første steg ville mest sannsynlig vært å tegne omrisset av kartet. Et verdenskart. Enkelt og greit. Det er bare å tegne verden, det. Men ville du tegnet med Antarktis? Det bor jo ingen der - bortsett fra kanskje 10-20 stykker som jobber med forskning der, og de bor jo egentlig ikke der, så deres religion kan ikke regnes med. Eller? Og hva med de aller nordligste deler av kloden, det bor jo ikke så mange der heller? Å tegne en hel kule på et flatt kvadrat er forresten ikke så enkelt, så hvilken projeksjon ville du valgt? Mercators projeksjon, som riktignok har lang tradisjon, men som forminsker landområder i sør og forstørrer de i nord, slik at Afrika plutselig ser bittelite ut? Men der bor det jo vanvittig mange mennesker. Kanskje Peters projeksjon, men den får kontinentene til å se ganske rare ut i formen, selv om størrelsen blir riktigere. Vel, det er muligens best å bare tegne uten noen bestemt matematisk projeksjon, så kan man lage størrelser og avstander litt sånn som det ser best ut. Eller?

Så var det neste steg, religionene. Men hva er egentlig en religion, og hvordan skal du velge ut hvilke som skal være på kartet? Kan vi ikke bare ta alle? Vel, det er jo sinnsykt mange religioner i verden. Hinduisme, buddhisme, kristendom, islam, jødedom - ja, de er jo selvsagte. Fordi de er så store. De er jo verdensreligioner. Men vent litt, jødedommen er jo ikke så stor, i hvert fall ikke kvantitativt sett. Hva da med taoismen, konfusianismen, sikhismen, parsismen og jainismen? Men jødedommen er jo så viktig. Å? Er den viktigere enn alevismen er for alevittene, eller drusismen for druserne? Alevisme og drusisme kan forresten grupperes under islam, de er vel bare for grener av den å regne. Ikke for alevittene og druserne, sier du? Mener de at de ikke er en del av islam? Noen drusere mener jo at drusismen er en del av islam, så kan vi ikke bare ta utgangspunkt i deres syn, sånn for enkelhets skyld? Eller? 

Kristendommen er i hvert fall enkel. Kristendom er kristendom. I hvert fall hvis du ser bort ifra de store forskjeller mellom protestantisme, katolisisme og russisk ortodoksi. Ja, vel, så deler vi opp i tre da. Hva med etiopisk kristendom, forresten? Kan den plasseres i en av de tre kategoriene? Og mormonerne, er de egentlig kristne, de? Kan vi ha dem som en egen kategori? Da vil de nok drukne, bare bli en prikk på kartet. Hm, vel da sier vi at de er kristne, da. Den Forente Familie kunne vel forresten blitt plassert med mormonerne, siden begge deler kan kalles nyreligiøs kristendom. De er jo ganske nye. Ikke så mye nyere enn bahai, kanskje, men den er jo ikke nyreligiøs. Er bahai islam, forresten? Hvor befinner de seg, forresten? Hvor skal du plassere dem på kartet? Den Forente Familie er vel kanskje egentlig koreansk religiøsitet. Hm, hva tror folk i Korea egentlig på? Taoisme, konfusianisme, buddhisme, kristendom - er det bare en mølje? Ikke glem koreansk folkereligiøsitet, hva nå det er. Jeg tror vi bare kaller hele smørjen koreansk religion, og så merker vi av Korea på kartet. Men hvor nyttig er det egentlig? Hvis vi bare merker av hvert enkelt land og kaller det for koreansk religion, japansk religion, kamerunsk religion, svensk religion, argentinsk religion, spansk religion - har vi ikke da bare laget et kart over alle land i verden? Skulle ikke vi lage et religionskart? Kan vi ikke forresten kalle koreansk religion for kinesisk religion, for i Kina tror de vel også på taoisme, konfusianisme, kristendom og sånne folkelige greier? Men Korea er jo ikke Kina ... 

Tredje steg blir, hvis du nå har klart å bestemme deg for religioner, å finne ut hvor du skal plassere dem på kartet. På Grønland er de jo kristne (og litt sånn folkelige sikkert, men pytt), så da merker vi av hele øyen med fargen for kristendom. Vent litt - det bor jo bare folk langs kysten, så blir det ikke litt misvisende å si at det bor kristne mennesker over hele øyen? Men Grønland tilhører Danmark, og Danmark er jo en kristen nasjon. Det er jo Norge også, forresten. Skal vi markere Dronning Mauds land som kristent da, det bor jo ingen der? Og hva med alle de i Norge som sier de ikke tror på Gud? Folk er jo beviselig mindre religiøse her enn i USA, er de ikke? Skal vi markere Norge med en litt lysere farge for kristendom, kanskje?  Hva med det andre Grønland, bydelen i Oslo, altså. Burde ikke Oslo hatt fargen for islam? Jeg har forresten hørt om en fjord der flertallet er buddhister. Apropos, vi bør ikke glemme samene. Pfft, de er jo kristne, er de ikke? Vel, de er læstadianere, tror jeg. Ikke alle, men noen, i hvert fall. Ja, men, det er jo kristendom, så la oss glemme samene. Eller?

Har du klart å bestemme deg, har du nå kanskje et kart. Så da blir spørsmålet, kan det brukes til noe? Meningen med kartet var å gjøre det litt enklere å  få oversikt over religionsutbredelse. Men ble det egentlig noe lettere? Hm... å tegne religionskart var muligens ikke så enkelt som det først hørtes ut til.

15 kommentarer:

Pappa sa...

Alt for mange spørsmålstegn. Kommer det noen svar i neste nummer?

Suzanne A. Thobro sa...

Bruken av ordet "du" i blogginnlegget indikerer at det er du, pappa, som skal komme med svarene. :)

H sa...

Kanskje man i ren frustrasjon ender opp med å lage et kart for hver religion. Og hvis kartene er semitransparente med en farge for hver religion kan man legge dem oppå hverandre og se hvilken farge man ender opp med (i min barndom endte man ofte opp med spyfarge når man ble for kreativ i fargemiksingen - her tror jeg man bare ender opp med en mørkere versjon av den øverste fargen). Jeg synes du skal skaffe deg 1 stk verdenskart, en eske kopivennlige transparentark, ca 1000 tusjer i fine farger og en kopimaskin - og så kan du rapportere tilbake om resultatet (eller enda bedre - videoblogge det hele:-P).

Suzanne A. Thobro sa...

Oooh, superfin idé? :) Kan bli en herlig hobby!

Suzanne A. Thobro sa...

Det skulle stå !, ikke ?.

H sa...

Jupp! Og så har du noe å svare hvis du blir spurt om hobbyene dine:-) Jeg blir alltid litt svar skyldig da se på TV, lating på sofa, lesing ol (lating på sofa kan btw kombineres med en rekke aktiviteter:-D)ikke nødvendigvis bidrar til et interessant førsteinntrykk...

Suzanne A. Thobro sa...

Vår nye hobby er å stå og se på brødbakemaskinen når den elter og baker. Men når vi har gått lei av det, så blir det kartlaging a la Haldis. :)

Mick sa...

Når det gjelder Øst-Asiatiske religioner og filosofier, så vil jeg si at det ser ut til at det står det lite om i norske bøker. Og når det gjelder undervisningen i skoler er det i hvertfall så å si ingenting. Det syns jeg man burde tenke mer over. Når det gjelder danske bøker, så står det imidlertid noe. Kanskje vi nordmenn kunne lære noe av det.

Suzanne A. Thobro sa...

I lærebøkene for religionsfaget i gymanset, som kom ut etter loven av 1935, var kinesisk religion alltid med. Fra 1970 kom også japansk religion inn. De siste bøkene som hadde med disse to kom ut på slutten av 90-tallet, men etter det har hverken kinesisk eller japansk religion fått fokus i lærebøkene. Litt informasjon on Konfusius og Laotse har i de nyeste bøkene blitt flyttet til filosofikapitlene i bøkene. Så du har helt rett, Mick, det står veldig lite om det i dagens bøker.

Mick sa...

Det står i hvertfall en del om kinesiske filosofer opp gjennom tiden i Cappelens verdenshistorie (Det som handler om Kina). Det står også noe i Aschehougs verdenshistorie.

Hvordan er det med Sikhene? Det var snakk om at det ikke stod noe om dem i skolebøkene, men at det så var meningen at man skulle begynne å skrive noe om dem.

Suzanne A. Thobro sa...

Det har, så vidt jeg husker i farten, kommet noe inn om sikhene i religionslærebøkene fra slutten av 90-tallet av, men ikke som egne kapitler. Før 90-tallet var det gjerne sånn at ingen andre religioner enn de som var viet egne kapitler ble nevnt i lærebøkene, men i de to siste tiårene har det blitt vanligere å nevne ganske mange religioner, gjerne i statistiske lister.

Interessant det du sier om verdenshistoriebøkene til Cappelen og Aschehoug. Jeg tenkte jeg skulle skrive et lengre blogginnlegg om dette med japansk og kinesisk religion, slik det er i lærebøkene for religionsfaget. Men jeg reiser på ferie om en uke, så det kan være jeg ikke får gjort det før etter sommeren.

Mick sa...

Når det gjelder mindre religiøse grupper, så ser det jo ut til at de ofte blir nevnt i norsk litteratur, men at det nær sagt ikke står noe mer om dem. Hvordan er det for eksempel med Druserne eller Karaittene?

Bahaisamfunnet står det imidlertid en del om i skolebøker. Det står også en del om moderne nyreligiøse bevegelser.

Suzanne A. Thobro sa...

Tendensen i lærebøkene er at de religiøse grupperingene som kan kategoriseres innunder "større" religioner, gjerne blir det. Derfor blir de ofte ikke nevnt, og når de blir det så er det bare i en bisetning. Druserne har jeg sett blitt nevnt i islamkapitler, karaittene har jeg aldri sett nenvt (nå har jeg ikke sett spesielt etter akkurat det ennå, men det har i hvertfall ikke stått så mye om dem at jeg har lagt merke til det ved gjennomlesninger).

Det sør ut som om lærebokidealet er at all religiøs praksis skal kunne beskrives som store, abstrakte størrelser, uten forankring i hverken tid eller rom. Siden det er umulig, fører det selvsagt til at noe blir valgt ut (ikke nødvendigvis bevisst, men diskursivt) som det mest representative. F.eks statskirkekristendom i Norge brukes som mal på hva som er "riktig" kristendom, noe som ikke nødvendigvis skjer eksplisitt, men som kommer tilsyne gjennom formuleringer og ting som ikke nevnes.

Suzanne A. Thobro sa...

"Ser ut", ikke "sør ut".

Suzanne A. Thobro sa...

Du gir meg forresten mange gode ideer til videre retninger i forskningen, Mick!