27. nov. 2010

Suzannismen - en kort, lærebokaktig innføring

Av og til får jeg spørsmål om hvilken religion/religiøs retning jeg tilhører, eller hva jeg tror på. Som oftest svarer jeg "æh, vel, jeg er religionsviter, men...", og så aner jeg ikke helt hvordan jeg skal fortsette setningen. Noen ganger svarer jeg at jeg er såkalt kulturkristen; jeg feirer jul og andre kristne høytider. Men jeg syns ikke det er helt dekkende. Jeg forholder meg mye mer til religion i mitt privatliv enn det som gjerne forstås med begrepet kulturkristen. Ateist og agnostiker anser jeg også som å være fullstendig misvisende. En tid var jeg medlem av Human-Etisk Forbund, men denne religiøse retningen (som jeg vil velge å kalle det, begrunnelsen kan jeg heller komme tilbake til i annet blogginnlegg) er vel den jeg som privatperson nå distanserer meg mest fra. Som med andre religioner er nok mitt forhold til religion også noe som kan beskrives, men vanskelig defineres. Derfor har jeg her samlet noen av aspektene ved det jeg velger å kalle Suzannismen (religionsvitere vil gjenkjenne likheten med begrepet "Sheilaism"), og brukt en typisk lærebokdisposisjon i presentasjonen av den. Introduksjonen er, som med enhver lærebok, for all del ikke utfyllende (og dette innlegget er det selvsagt privatpersonen Suzanne som skriver, ikke den profesjonelle religionsviteren). God lesning! :)


Religionstype
Suzannismen er det vi kan kalle en synkretistisk religion. Veldig mange av Suzannismens aspekter er hentet fra andre religioner. Suzannismen er også en "open ended" religion, og alle Suzannister er klar over og positiv til at religionens innhold og praksiser plutselig forandrer seg. Religionen er stadig i endring, og har ingen klare dogmer.

Verdenssyn
I Suzannismen mener man ikke at det er noen skaper som har skapt verden, men at universet har oppstått plutselig, helt uten videre, som bobler på en hinne (slik det forklares av Stephen Hawking). Universet kan også opphøre helt uten videre.

Menneskesyn
I Suzannismen sier man hverken at mennesket er født godt eller at det er født ondt. Denne distinksjonen er i følge Suzannister meningsløs - mennesket er født som mennesket er. Det er kun handlinger som kan regnes som gode eller onde, noe som ikke avgjøres av intensjonen, men av resultatet. Suzannister tror på reinkarnasjon, som ikke er karmastyrt, men styrt av behovet for forskjellige erfaringer. Målet er å komme ut av kretsløpet og oppløses og bli ett med resten av universet og tilværelsen. Suzannister tror også at avdøde kommer til himmelen, noe som avgjøres av gode handlinger. Mest sannsynlig kommer alle til himmelen. Det er ennå ikke enighet i Suzannismen om det finnes egne fuglehimler, kattehimler, menneskehimler osv., eller om alle levende vesener kommer til samme himmel. Det er også en antagelse i Suzannismen at mennesket, på lik linje med universet, bare oppstår fra ingenting, og går tilbake til ingenting når døden inntreffer.

Tidsforståelse
Tiden regnes hverken som sirkulær eller lineær, men Suzannister mener at alt foregår samtidig. Det er bare mennesket som opplever tilværelsen som temporær. Dette betyr at vi mennesker tror at det finnes fortid, nåtid og fremtid, men egentlig foregår alt samtidig.

Gudeskikkelser
Suzannismens hovedgud er skuespilleren Nitish Bharadwajs tolkning av Krishna (og her er det viktig å være obs på at guden faktisk utgjøres av Nitish Bharadwajs tolkning av Krishna). Guden Krishna (altså ikke Nitish Bharadwajs tolkning av Krishna, men bare Krishna) er forsåvidt en viktig gud også, men altså ikke en like viktig guddom som skuespilleren Nitish Bharadwajs tolkning av Krishna. Guddommelige skikkelser som Shiva, Ganesha, Kali, Buddha, Tara, Guanyin, Jesus og jomfru Maria er også fremtredende i Suzannismen. Ellers spiller engler en viktig rolle: englevakt forekommer ofte og kan påkalles, på vegne av andre, av den religiøse spesialisten Mormor. I Suzannismen tror man også på Morfar, en avdød helteskikkelse som lever videre i relikvier som tøfler, jakker, t-skjeer og små kaffepulverglass.

Religiøse plagg
Suzannister kler seg ofte i hijab. Plagget brukes gjerne innendørs.

Religiøs mat
Pinnekjøtt anses som hellig mat, og spises på helligdagene julaften, nyttårsaften og påskeaften. Blodmat er også til en viss grad hellig, og kan sies å være en del av Suzannismens bestialske side. Suzannister spiser helst blodig biff. Gudinnen Kali er en representant for dette.

Rent og urent
Den religiøse forskjellen på rent og urent er viktig i Suzannismen, og Suzannister må leve etter passe strenge regler om hva som er urent. Det som regnes som urent er gjerne det man kan kalle for forskjellige typer avfall. F.eks er smuler urent. Man skal ikke spise matsubstansdeler som har falt ned på fatet. Suzannister kan også hevde at det som har falt ned, tilhører de underjordiske. Alle substanser som har falt av/er fjernet fra kroppen regnes også som urent. F.eks spytt er rent så lenge det er inni munnen, men med en gang det kommer utenfor, regnes det som urent. Renhetsreglene i Suzannismen er forholdsvis strenge, og når de brytes vil enhver Suzannist føle ubehag. Det er likevel ingen faste regler for renselse hvis reglene allerede er brutt, men renselse tilpasses den partikulære situasjonen.

For å oppsummere kan vi si at Suzannismen er en slags "lek" med tilgjengelige diskursivse ressurser (tilgjengelig kunnskap og praksiser). Og kanskje kan all slags religiøs praksis forstås på denne måten?

2 kommentarer:

Sunniva G.N. sa...

"Dirt is matter out of place," var det noen som sa ein gang... Så gjenstår det bare å definere hva som er "its place"... Men det har du jo gjort.

Suzanne A. Thobro sa...

Kåre Willoch er forresten også en hellig skikkelse i Suzannismen, som innehar sin hellige status på grunn av likheten med Morfar.