13. des. 2010

En sammenligning av to lærebokkart

De følgende bildene viser to kart hentet fra læreboken Mening og mangfold: Religion og etikk for den videregående skolen. Denne boken er den eneste (hittil) i mitt materiale som kartografisk adskiller kristendom fra andre religioner tematisert i boken, men dette er ikke det eneste som gjør disse kartene interessante. Se godt på bildene. Hva ser du?
Fra "Del 2 Levende ikke-kristne religioner", Heiene m.fl. 1997: 48.

Fra "Del 3 Kristendom", Heiene m.fl. 1997: 258
De to kartene, som ser forholdsvis like ut i form, inneholder en del forskjeller. 

Det første kartet visualiserer religioner, det andre tilhengere av en religion. Dette ser vi i kartenes titler: "Levende ikke-kristne religioners utbredelse" og "Kristne i prosent av total befolkning" (min utheving). På det siste kartet er det altså aktører, mennesker som er kristne, som representeres, på det første kartet er det religionenes utbredelse som abstrakte objekter, og ikke religionenes tilhengere, som vises.

Siden det er tilhengere, og ikke religionen som abstrakt objekt, som vises i kristendomskartet, kan man der benytte prosentandeler i fremstillingen. Ser vi på prosentskalaen legger vi merke til at kristne potenstielt sett kan være tilstede i absolutt alle deler av verden. Den laveste kategorien er nemlig "under 5 %", og siden denne  er ufarget, er det ingen land på kartet som fremvises som å absolutt ikke kunne ha kristne innbyggere.  Det finnes ikke en egen "blank-kategori" i tillegg. I kartet som viser "levende ikke-kristne religioners utbredelse" består imidlertid hver kategori av én religion, og det er store blanke områder. At flere religioner tematiseres på samme kart vanskeliggjør bruken av prosentinndeling slik det er brukt på kristendomskartet, fordi dette ville bety at samme området måtte "fargelegges" med flere religioner samtidig. Så denne forskjellen er nok en følge av forskjellen i antall religioner representert. Resultatet blir imidlertid at de "levende ikke-kristne" religionene i større grad er fiksert til hvert sitt bestemte område, mens kristendommens tilhengere kan være i bevegelse over hele verden (prosentandelen kan variere innefor hver kategori).

Et annet aspekt ved valget om å presentere kristendommen for seg, men de andre religionene sammen, er at kristendommen ser ut til å være utbredt i større deler av verden enn det de andre religionene er. Hvis f.eks muslimer i stedet for kristne hadde vært representert på det siste kartet, med samme prostentskala, så hadde nok fargefordeling vært noe annerledes, men like fullt hadde representasjonen inneholdt muligheten for at det var muslimer i absolutt alle land - siden minste mulige kategori er på "under 5 %", og ikke 0. Slik som de "levende ikke-kristne religionene" er fremstilt nå, er de forskjellige religionene plassert på hver sine "tradisjonelle" steder, f.eks hinduisme i India og jødedom i Israel. Kinesiske og japanske områder er skravert med fargen for buddhisme, mest sannsynlig for å synliggjøre at buddhisme ikke er den eneste religionen her (andre religioner som buddhismen da må leve side om side med er imidlertid ikke merket av på kartet).

Ser vi nøye etter ser vi at det på kristendomskartet er benyttet nasjonale grenselinjer for å avgrense de forskjellige kategorienes utbredelse på kartet. Den "totale befolkningen" prosentene er regnet ut fra, er altså befolkningen i hvert land. I det første kartet har man imidlertid merket av regioner som ikke nødvendigvis følger noen landegrenser. Et godt eksempel er "naturreligioner" (hva nå det måtte være kan vi bare spekulere i). Hadde man benyttet seg av nasjonale grenselinjer skulle hele Grønland vært farget, slik øyen er på kristendomskartet. På det første kartet har man valgt å bare merke av kystlinjene, der det også bor flest folk. I Australia er "naturreligioner" fraværende på vestkysten. Her får forskjellene på kartet det å si at det ser ut som om kristendommen er mer geografisk spredt enn det "naturreligioner" er. Hadde man imidlertid brukt nasjonale grenselinjer som grunnlag på det første kartet også, ville det ved sammenligning av de to kartene sett ut som om "naturreligioner" og kristendom var like spredt på Grønland og i Australia.

Det er selvsagt mye mer som kunne vært sagt om disse kartene, men for at blogginnlegget ikke skal bli for langt, vil jeg kun oppsummere med å spørre: er kartografien i denne læreboken med på å favorisere kristendommen som religion? I arbeidet mitt med lærebøkene jobber jeg utifra to hypoteser om hva som kan være grunnen til dette. For det første ser det ut til at det er politiske føringer som i lærebøkene har favorisert kristendommen av sekulære årsaker, og for det andre ser det ut til kartene henger igjen i misjonsdiskursens seige strukturer. Men dette må jeg komme tilbake til en annen gang.


ANBEFALT VIDERE LESNING:

2 kommentarer:

Hodah Hilde sa...

Veldig interessant observasjon! var det flere enn deg som la merke til dette?

Erfaringsmessig så har tidligere lærebøker i religion gjennom barne, ungdom og videregående hatt en overvekt av kristendommen (det var på den tiden faget het KRL, så vet ikke hvordan bøkene er utformet i dag).

Mens jeg leste blogginnlegget kom jeg til å tenke på en rapport som er kommet nylig, angående den muslimske befolkningsveksten (http://pewforum.org/The-Future-of-the-Global-Muslim-Population.aspx).

Ifølge denne rapporten er den muslimske befolkningveksten på vei nedover. Slikt som du peker på i innlegget ditt avhenger resultatene av hvilke målemetoder man velger å bruke... For hva er en muslim, eller en muslimsk befolkning i følge denne rapporten?

Det hadde vært artig å sett resultatene av en slik undersøkelse om man hadde målt etter islams egne prinsipp som sier at alle mennesker, uansett land, tradisjon, foreldre osv. er født muslimer...

Kjempefin blogg du har, liker den veldig godt altså. :-)

Suzanne A. Thobro sa...

Takk for kommentar! :)

Du peker på noe veldig interessant, nemlig hvem sitt perspektiv man velger når man beskriver noe. Hvem sitt perspektiv som brukes i lærebøkene henger sammen med hvilken tenkt lesergruppe man henvender seg til.

Et typisk eksempel fra bøkene jeg analyserer (jeg ser kun på videregåendetrinnet) er kategorisering av religioner som monoteistiske og polyteistiske, der man tar utgangspunkt i den kristne forståelsen av hvordan man "teller" guder. I senere tid har man begynt å problematisere dette i lærebøkene.

Et annet eksempel er bruken av kristne begreper for å beskrive andre religioner, f.eks kirke og menighet.