7. jan. 2011

En reise gjennom Nord-Norge - også tillatt for muslimer?

Jeg har nettopp sett igjen en liten kortfilm jeg liker veldig godt. Filmen er en 15 minutter lang hyllest til nord-norsk natur, de nord-norske byer og folkene som lever i nord, særlig i Finnmark. Vi ser reinsdyr som løper langs veiene, vi ser laks som hopper oppover fosser, vi ser måkeunger, og mennesker på fisketur og utendørs piknik.

I Aftenposten de siste ukene har det, som vanlig er man fristet til å si, vært mas om integrering og assimilering av muslimer. Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen var ute med en oppfølgerkronikk til "En drøm fra Disneyland" 21. desember (som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg), og Hege Storhaug hadde en kronikk 6. januar. Begge kronikkene handlet selvsagt om "problemet" muslimer. Begge ble avsluttet med en liste råd om hvordan man kan få bukt med det.



Retorikken er skammelig lett å få øye på i begge kronikker. Tybring-Gjedde og Amundsen snakker liksom om innvandrere. "Det bør være udiskutabelt at ansvaret for integrering først og fremst ligger hos innvandrerne selv", heter det i kronikkens ingress. Det er imidlertid kun muslimer de to Frp-politikerne skriver om, noe som atter en gang er med på å befeste likhetstegnet mellom begrepene innvandrer og muslim i den norske offentlige ordveksling. Hege Storhaug prøver ikke å late som engang, hos henne handler det ikke om innvandrere, men om "islamistene" og det skrekkelige de bedriver: "Det startet på samme sted som der quislingene på 30-tallet samlet massene: Rundt 3000 menn mønstret Universitetsplassen i Oslo 12. februar [...]" (Og for den som ikke måtte se det opplagte er det neppe kun muslimer og "quislinger" som noen gang har stått samlet på Universitetsplassen.) Begge kronikker er imidlertid uttrykk for det samme, nemlig antipatier mot muslimer. Frp-representantene snakker om integrering, Storhaug mener det er assimilering som skal til. Slik jeg oppfatter det mener de det samme, ordvalget er bare forskjellig: muslimene må slutte å være som de er og heller bli "norsk". Men noe som for meg blir tydeligere og tydeligere i det offentlige ordskiftet, er at så lenge man kan klistre merkelappen "muslim" på et menneske, så vil aldri vedkommende kunne bli norsk nok.

Og det er med det at kronikkene knyttes sammen med den lille filmen jeg nevnte over. Hege Storhaug skriver nemlig det følgende:
I 2010 åpenbarte islamismen seg også i Nordens Paris: Trossamfunnet Alnor planla en gigantmoské i Tromsø med saudisk sponsing (20 millioner kroner). Nordlys rettet et skarpt søkelys mot prosjektet og avdekket blant annet at en frontfigur i Alnor, ektemannen til Alnors leder Sandra Maryam Moe, har deltatt på terrortrening med Jemaah Islamiah. Denne gruppen er utpekt som ansvarlige for Bali-bombene i 2002. 
Alnor arrangerte også en «vekkelsesturné» sammen med Islam Net helt til Nordkapp denne sommeren.
Bortsett fra siste setning i sitatet, har jeg kommentert alt det øvrige før, og viser heller til mine tidligere blogginnlegg enn å fortsette på det sporet. Men siste setning er den som er viktig i denne sammenheng, for den filmen jeg nevnte innledningsvis er en road movie fra denne såkalte "vekkelsesturneen". Filmen er altså laget av Alnormoskeen i Tromsø, i samarbeid med Islam Net (du kan se den på denne linken). 

Når jeg ser filmen er "vekkelsesturné" et ord som ikke faller meg inn i det hele tatt, selv om det i følge Alnors nettsider var et delmål med reisen "å nå ut til mennesker i utkantstrøk for å formidle Islams budskap". For meg gir ordet vekkelse konnotasjoner til oppildning og agitasjon. Vekkelser er gjerne moralistiske og sosialpolitiske, og meget karismatiske i sin fremtoning. For meg, som slett ikke er ekspert på området, er ikke misjon og vekkelse det samme. Misjon forstår jeg generelt som et mer lavintensivt informasjonsarbeid med hensikt å vinne tilhengere til sin egen religion, mens vekkelse er en høyintensiv bevegelse som søker å få folk til å "gløde" for den religionen de allerede tilhører. En vekkelse er på en måte en slags revolusjonær indremisjon. Misjonering søker å la religionen få autoritet hos mennesker som ennå ikke tilhører religionen, mens vekkelsen bruker religionens allerede etablerte autoritet til å mobilisere tilhengernes engasjement. Det kan hende min beskrivelse av forskjellen er upresis, men misjon og vekkelse har uansett noen betydelige forskjeller. "[Å] nå ut til mennesker i utkantstrøk for å formidle Islams budskap" høres i mine ører mer ut som misjon enn vekkelse. I filmen blir vi vist hvordan representantene for Alnor og Islam Net står på stand og deler ut informasjon om islam til mennesker i byene de besøker. Det minner ikke om vekkelse.

Noe annet vi får se i filmen er hvordan de fire som er på tur besøker andre muslimer og deler ut bøker og skriverier. Og minner ikke det om noe av det jeg nettopp sa om vekkelser? At man henvender seg til mennesker allerede innenfor religionen, som man f.eks gjennom tekster kan oppildne til engasjement? Kan ikke dette være en spredning av Alnor/Islam Nets "islamistiske tanker" til andre muslimer, som Hege Storhaug sikkert ville sagt det, og dermed en vekkelse? Nei, jeg tror det heller kan forstås på andre måter. For det første mener jeg man kan sammenligne det med hvordan man i kristen misjon legger vekt på å få Bibelen ut til så mange som mulig, altså å dele på godene. Alnor/Islam Net har tilgang på litteratur som de vil dele med de som er mindre organiserte eller i oppstartfasen. For det andre kan det forstås som samarbeid på tvers av retninger innenfor samme religion, noe som både blir fremhevet på slutten filmen og som oppgis som en av intensjonene ved turen: "bli kjent med muslimene i disse strøkene for å se hva slags behov de har". Når man er en minoritet, kan det være ønskelig å samarbeide seg imellom, på tvers av ulike organisasjoner og retninger. Jeg mistenker at det kun er når muslimer gjør dette at man oppfatter det som vekkelse. Ville man gjort det hvis det var buddhister som var på tur?

På Alnors hjemmeside er det også oppgitt en tredje begrunnelse for turen: "oppklare generelle misoppfatninger om Islam". Når man ser filmen virker det som om dette har vært et betydelig poeng med turen, og at representantene, som de selv sier, har hatt "the purpose of bridge building" med seg på turen.  Det er tydelig på filmen at de aller fleste av de menneskene som har besøkt informasjonsstanden på dens vei gjennom Nord-Norge, har vært positivt innstilt og har ønsket denne brobyggingen velkommen. Igjen er "vekkelse" et lite passende ord.

Men om det så hadde vært en vekkelse, hva så? Har ikke muslimer den samme rett til å bedrive vekkelsesbevegelser på samme måte som andre religiøse mennesker? Selvfølgelig, men det ville gjerne gjøre dem enda mer "annerledes enn oss". Slike som Hege Storhaug og Tybring-Gjedde og Amundsen prøver å overbevise om at den muslimske annerledesheten er farlig og må stoppes, og som nevnt er det integrering og assimilering som er deres middel. Og da er man tilbake på spørsmålet om hva som er integrering, og om muslimer i det hele tatt gis anledning til å være integrert. I mine øyne er en biltur gjennom Troms og Finnmark, der man ser på reinsdyr, nyter fisket, titter på måkene og ser på utsikten typisk norsk. Og er det ikke å bli typisk norsk man mener med integrering og assimilering? Eller er det kanskje heller usynlighet som i de nevnte kronikkforfatternes hoder menes med de to mye brukte begrepene?

Uansett - se filmen! Den er en hyllest til Nord-Norge.

5 kommentarer:

Rahma sa...

Så artig å finne bloggen din, Suzanne. Du skriver godt og grundig. Er sikker på at flere brødre og søstre er interessert i å ta en titt. Skal gjøre dem oppmerksomme på den. =)
Mvh Rahma

muslimasperspective sa...

Takk for et fint blogginlegg Suzanne. Du skriver veldig bra:)
Stå på:D
MVH Aaliya

Anonym sa...

Jeg er takknemlig for dette, Suzanne! Har sett filmen også! :)
Mvh,
Yeni

Hodah Hilde sa...

Kjempespennende å lese andres oppfatning av hvordan muslimer/Islam blir fremstilt i media! Du skriver veldig fengende!

Det er nok slik at muslimer alltid har blitt behandlet annerledes enn andre helt siden Profeten Muhammeds tid (fred være med han) og det gjelder for så vidt menneskene som levde som muslimer før Profetens tid også. Det ser ikke ut til at det skal endre seg i den nærmeste fremtid heller, så vi muslimer får være tålmodige, og alle bør ta medias fremstilling med en klype salt.

Og bare så det er sagt (noe du får fint frem i bloggen): Det er ikke alle invandrere i Norge som er muslimer, og ikke alle muslimer er invandrere. Hvordan integrere en etnisk norsk muslim? hmmm :p

Peace out! ♥

Suzanne A. Thobro sa...

Tusen takk for de fine kommentarene. :)