8. jan. 2011

Hvorfor Tromsø? Om religionsvitenskap i nord (en skrytetale)

Jeg har både bachelor og master fra Bergen. Da jeg skulle søke doktorgradsstipend i Tromsø var jeg, må jeg innrømme, noe skeptisk. Kunne et fagmiljø på et så lite sted, så langt nord, være særlig bra? Kunne det i det hele tatt være noe særlig å bo i en så liten by, på et så kaldt og mørkt sted? I tillegg hadde jeg tidlig i studieløpet hørt at religionsvitenskap i Tromsø var sammen med teologi, på samme institutt, så hva var det egentlig de drev med der oppe? Teologi skulle jo en religionsviter holde seg langt vekke fra! Ryktene jeg hørte i løpet av utdanningen skulle ha det til at også ferdigutdannede religionsvitere skydde Tromsø, det var siste sted man ville ha jobb. Og jeg må bare si det med en gang: for noen latterlige fordommer jeg hadde! Etter at jeg kom hit skjønte jeg fort at mine bekymringer hadde vært grunnløse.

Da jeg holdt min første forelesning i Tromsø ble jeg litt paff. Jeg var vant til fra Bergen at på grunnfag sitter man i en ganske stor sal, med flere hundre studenter. I Tromsø skulle jeg forelese i et ikke så veldig stort klasserom, og det møtte opp under 10 studenter. Og på grunn av klasserommets størrelse var studenter og foreleser veldig tett på hverandre. Det var først litt ubehagelig, men det hadde ikke gått lang tid av første forelesning før jeg skjønte at dette var en stor fordel. Jeg kunne samtale med hver eneste student, og studentene kunne enkelt samtale med alle de andre. I stedet for en monolog fra tavlen, ble forelesningen mye likere en dialog, der alle studentene deltok. Jeg kunne også lett huske ansikter og navn på hver student, noe som gjorde det mye lettere for meg, og for studentene antar jeg, å samtale på forelesningene.

Noe jeg var ekstra spent på når det gjaldt undervisning, var at kursene jeg skulle forelese på også var for teologistudenter. Fra før av var mine kunnskaper om teologi ganske ikke-eksisterende, så hvordan kunne jeg være lærer for kommende teologer? Det viste seg at også denne bekymringen var forholdsvis overdrevet. Når man, som på vårt institutt, har et så tett samarbeid mellom religionsvitere og teologer, så skjerper det fokuset på både likhetene og forskjellene på fagene. På forelesningene ble jeg som religionsviter konstant utfordret til å formidle hvor grensene for religionsvitenskapen gikk, både overfor religionsvitenskapsstudentene og teologistudentene. Teologien og religionsvitenskapen har en felles fortid, og krysser hverandre på veldig mange punkter, noe som man i begge fagene må forholde seg til. I Tromsø får studentene helt fra første dag et mye større fokus på dette, enn det jeg opplevde å få under min utdannelse i Bergen - ikke fordi man i Bergen ikke var klar over dette, men fordi et tett samarbeid gjør et kontinuerlig fokus tvingende nødvendig. 

En annen fordel med samarbeidet er at man kan gjøre bruk av hverandres ressurser, og at man hele tiden har tilgang til to fagfelts forskjellige perspektiver. På forskningsseminarer, der vi legger frem tekster og får kommentarer, deltar både religionsvitere og teologer. Som religionsviter, med et "utsideperspektiv", kan jeg få korrektiv fra et "innsideperspektiv". Forskningsetisk er det en styrke. På de ansattes forskningsseminarer er også masterstudentene velkomne, noe som er positivt både for studentene og for de ansatte. Studentene får innblikk i hva deres forelesere driver med og i hvordan de arbeider. Innspill fra studentene er en kjærkommen ressurs - de er en viktig lesergruppe, og har mange gode kommentarer og råd. På mitt første forskerseminar her i Tromsø ble jeg overrasket over masterstudentenes høye nivå, noe jeg antar skyldes at de så tidlig integreres i forskningssamtalen med de ansatte.

Noe jeg savnet fra min utdanning, var et tidligere fokus på teori og metode (obs: jeg vet ikke hvordan de har det i Bergen nå, så hvordan jeg husker det trenger ikke bety at det er sånn nå!). I Tromsø lærer studentene teori og metode allerede fra grunnfag av, og allerede før de begynner på master har de gjennomført et mindre forskningsarbeid der de lærer grunnleggende forskningsnormer. Dette anser jeg som en stor styrke - det gir studentene et bedre utgangspunkt for å gå løs på et masterprosjekt.

Når det gjelder fagtilbudet har religionsvitenskap og teologi i Tromsø en annen profil enn de sørligere universitetene. Her står nordnorsk religion på dagsorden, og tatt i betraktning hvordan Nord-Norge gjennom hele skolesystemet (grunnskole og videregående) og gjennom generelt fokus i media og offentligheten, er underkommunisert, gir det å reise til Tromsø og studere her et viktig korrektiv til forståelsen av f.eks norsk religionshistorie og religionshverdag. Det sies stadig at Norge først fra 1970-tallet begynte å bli multikulturelt, men i nord har man faktisk vært multikulturelle til alle tider. Det gir en tradisjon for å forholde seg til en multikulturell virkelighet.

Det multikulturelle er også noe som gjør Tromsø som by meget interessant. Daglig hører vi på bussen, eller går forbi på gaten, folk som snakker russisk, samisk, svensk eller finsk. Her oppe er det ingen selvfølge at de som "ser norsk ut" snakker norsk, og dette gir et annet perspektiv på hva det vil si å være "norsk". Uansett er alle menneskene her oppe veldig hyggelige. Tromsø har en mye roligere stemning enn Bergen. Her er f.eks bussjåførene som oftest blide og glade, og venter på deg hvis du løper etter bussen. Passasjerene er også smilende. Begge deler en påfallende forskjell fra Bergen. At byen er liten oppfatter jeg faktisk som en fordel - her er det umulig å gå seg vill, og å ta taxi blir på grunn av de korte avstandene aldri dyrt (en klar fordel en fredags- eller lørdags natt). Likevel er det en by med alle fasciliteter man trenger. Og den har helt fantastiske omgivelser!

Til slutt vil jeg ta knekken på noen myter:

  1. "I Tromsø er det helt mørkt om vinteren." - Feil! Når man sier at solen ikke står opp, så betyr ikke det at det ikke blir lyst om dagen. Selv om solen er nedenfor horisonten lyser den opp atmosfæren slik at det blir tilnærmet dagslys. Når det er skyfritt, som det ofte er, kan både måneskinn og nordlys gjøre at det er ganske fint og koselig når det er mørkt. Snøen lyser også opp, og siden det til vanlig er mest regn om vinteren i Bergen, er faktisk mørket lysere i Tromsø enn i Bergen!
  2. "I Tromsø er det kjempekaldt." - Feil! Siden Tromsø er en kystby, ligger gjennomsnittstemperaturen kun ca. 2 grader under den i Bergen. Om vinteren er temperaturen til vanlig noen få grader under null. I fjor og i år har det riktig nok vært temperaturer til ned under -10, men så har det jo samtidig vært like kaldt i Bergen. 
Så kom til Tromsø! Hvis du kjenner noen som har lyst til, eller som kunne passe til å studere religionsvitenskap eller teologi, så send dem oppover (eller nedover eller bortover, alt ettersom hvor i landet de befinner seg). Studietilbudet finner du på instituttets hjemmesider.

2 kommentarer:

H sa...

Hm, litt misunnelig på disse bussjåførene - spesielt siden jeg etter å ha trosset speilis og andre farer hadde kommet meg på plass på busstoppet i god tid i dag tidlig, bare for å oppleve at bussjåføren ignorerte meg og den andre personen på stoppet fullstendig. Var skrekkelig bitter da over å måtte trosse nye farer for å komme meg ned til hovedveien.

På den andre siden vekker selve ordet Tromsø traumatiske minner fra mastereksamenen min (hadde sensor fra UiT)...

Anonym sa...

Dere glemte www.MidnightsunExperience.com
Jeg Elsker Nord Norge ;)