13. feb. 2011

Litt om diskurs

Utdrag fra et paper jeg har levert som del av obligatorisk etikkurs på phd.-utdanningen:

Det er i diskursene kunnskaper – hva som kan vites og hvordan denne vitenen kan presenteres – er muliggjort. Enhver diskurs overlapper med mange andre diskurser, og forskjellige ressurser hentes fra forskjellige steder for å danne en diskurs. Dette betyr at diskursen ikke har faste grenser, men er flytende. Diskurs kan beskrives som en rød tråd.
Den røde tråden kan være meget lang, men de forskjellige fibrene er i seg selv korte i forhold til tråden. Noen av fibrene er ekstra korte, mens noen er lengre. Til sammen danner fibrene, de små elementene, den lange diskursen. De lengre fibrene er det man kaller seige strukturer; diskursive elementer som holder seg lenger enn andre. Aktører i diskursen kan både avslutte og initiere elementer i diskursen, og mange elementer som kunne vært tilskudd til den dør ut før de har fått festet seg. De elementene som fester seg til diskursen varer lenger enn én aktørs påvirkning, og jo seigere strukturene er – jo lenger elementene holder seg i diskursen – jo mer naturaliseres de som en selvfølgelig del av den. Dette betyr at de samme diskursive ressursene vil finnes igjen mange steder i samfunnet.



------------------------------------------


Eksempel: Når avisene skriver om islam, forholder de seg til et sett av kunnskaper og faste talemåter og forestillinger som de kan spille på. Skrives det om omskjæring blandt muslimer kan f.eks elementer fra det medisinske feltet og bilder (både tekstlige og fotografier) av f.eks en gråtende jente, trekkes inn.

Ingen kommentarer: