1. feb. 2011

Nazismesammenligning - alltid "hitling"?

31. januar skriver Ingunn Økland, kommentator i Aftenposten, at nazisme har blitt et "trumfkort i islamdebatten". Såkalt "hitling" er et velkjent fenomen og brukes gjerne for å gi debattmotstanderen en slags lærepenge. Jeg er helt enig med Økland i at henvisninger til nazismen for det meste brukes av useriøse aktører, men har sammenligning med nazisme aldri noe for seg? 

Økland skriver at "[e]kstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere", og de to personene hun trekker frem som eksempler er antropologen Sindre Bangstad og Hege Storhaug. Storhaugs sammenligning mellom muslimer og quislinger har jeg kommentert tidligere, og at dette er en stygg sammenligning er det ingen tvil om. Jeg er imidlertid litt i tvil om Bangstads uttalelser, som handler om Walid Al-Kubasis film Frihet, likhet og det muslimske brorskap, kan plasseres i samme kategori. Økland skriver:
Det skulle bli en forsker ved Universitetet i Oslo som forsimplet debatten. For antropologen Sindre Bangstad var det ikke nok å kalle filmen et konspiratorisk makkverk. Han måtte også sammenligne den med nazistisk propaganda fra 1930-tallet. Etter på denne måten å ha diskvalifisert det Walid al-Kubaisi står for, kritiserte Bangstad filmskaperen for ikke å ville møte ham til debatt. Som om det er mulig å forsvare seg mot slike anklager.
Det synes som om det for Økland er verre å sammenligne filmen med nazistisk propaganda enn å kalle den for "et konspiratorisk makkverk". Sett fra et forskningsståsted vil det imidlertid, i min mening, være mye vanskeligere å påvise at noe er et makkverk enn at det har likheter med nazistisk propaganda.

I boken Integrering: Teori og empiri viser Cora Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret, at det er klare semantiske likheter mellom antisemittiske uttallelser på 1930- og -40-tallet og uttalelser om muslimer i dag. Det finnes mest sannsynlig også andre undersøkelser som påviser semantiske, diskursive og visuelle likheter mellom nazistisk propaganda og annen type propagande. Uten at jeg skal uttale meg om Bangstads begrunnelse for sine uttalelser, skulle jeg tro at han er på mye tynnere is i sin førstnevnte karakteristikk av filmen enn i sistnevnte.

"Det må aldri skje igjen" går stadig igjen når det er snakk om 2. verdenskrigs antisemittisme og dens følger. Ofte brukes dette som begrunnelse for f.eks at elever i den norske skole skal opplæres i grundige kunnskaper om nazismen og 2. verdenskrig. Det er da et paradoks at man har så stor aversjon mot å gjøre sammenligninger med nazismen at man kaller absolutt alle tilfeller av det for hitling.

1 kommentar:

Suzanne A. Thobro sa...

Sindre Bangstad svarer Økland: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4016257.ece