28. feb. 2011

Religionsvitenskapelige trudelutter

Da jeg og Sverre gikk på master laget vi sanger for å huske pensum. Stadig går vi og traller på disse. Her er et utvalg (det garanteres ikke at man lærer noe av dem, eller at de er korrekte i sitt innhold):


Meldodi: Fly Me to the Moon

Fenomenologi er bare tull ifølge Flood.
Det du må studere det er kommunikasjon.
I narrativer finner du alt.
I narrativer ser du konteksten.

Bakhtin og Ricoeur er de kule her på jord.
Bakhtin og Ricoeur de sier alt med store ord.
At forskeren må være refleksiv,
refleksiv på sin egen narrativ.

Refleksiv kritikk det er det viktigste vi har.
Refleksiv kritikk i dialog gir gode svar.
Men andre ord er religion
narrativ kommunikasjon.


Melodi: Hallejua

You heard there was a memory chain,
broken by the postmodern.
(But you don't really believe in that now do you?)
Hervieu-Legér she says it so:
that if you believe in God above,
the only thing you believe in is tradition.
For the sacred
is emotion.
And emotion
is not religion.

(Repeter vers)
No, the sacred
is not religion.
For religion
is only tradition.


Peter Berger
Melodi: Tre små kinesere på Høybroplass

Peter Berger er en globalist
som har tre typer religionsdiskurs
Teologi, vitenskap og offentlig.
Men jeg syns han mangler folkelig diskurs.

(Repeter på vanlig måte.)


Funket det så å synge pensum? Ja, det gjorde det. Selv om jeg ikke sang høyt på muntlig eksamen, trallet og gikk sangene oppe i hodet. Jeg fjernet bare melodien og repeterte ordene (på norsk, vel å merke).

Ingen kommentarer: