12. mar. 2011

Å reprodusere diskurs

Når man analyserer og/eller kritiserer en diskurs, vil man ikke da også reprodusere den? Dette er en vanlig kritikk av diskursanalyse. Et eksempel kan være at når man analyserer gruppekonstruksjonen av muslimer i media, gjør man dem selv til en gruppe - "muslimer som blir omtalt i media" Og når jeg nå nevner muslimer som eksempel i stedet for noen andre, er jeg med på å gjøre muslimer til den mest mediaomtalte religiøse gruppen. Dette kan sies å være diskursanalysens dilemma; at man ikke kan unngå å selv bruke kategoriseringer og representasjoner. De fleste diskursanalytikere, skulle jeg tro, er nok fullstendig klar over dette. Personlig blir jeg alltid litt oppgitt når noen kommer med denne kritikken, fordi for meg er det innlysende at man ikke kan klare å hverken løse seg fra diskurs eller slutte å bruke kategoriseringer og representasjoner. For det er jo sånn språket er oppbygd, og språk klarer ikke en analytiker seg uten.


Hvordan man forholder seg til diskurser er en annen sak. Grunnelementene i en diskurs, slik som kategorisering og metaforer, kommer man ikke unna å bruke, men man kan bruke dem på en annen måte enn det vante. Men man kan være bevisst på å forsøke å vri en diskurs i en annen retning, og gjennom mine minianalyser av avisartikler om islam prøver jeg på det (om jeg klarer det får det være opp til andre å bedømme). Man kan også prøve å fokusere på noen korte trådfibre i stedet for noen lange (se innlegg om diskursen som rød tråd), eller fremheve andre diskurser. I min masteroppgave valgte jeg å analysere hvordan buddhisme og hinduisme ble fremstilit i lærebøker, og ikke islam, nettopp fordi diverse analyser av fremstillinger av islam var blitt gjort mange ganger allerede (om ikke i videregåendebøker, som er mitt materiale, så i grunnskolebøker og media). Jeg ønsket å gjøre buddhisme og hinduisme litt mer synlig, og på den måten samtidig gjøre islam litt mindre spesiell.

Diskurser er selvsagt noe som alltid er i endring, uten av vi er bevisst på det. Men er det så alltid et poeng å bevisst forsøke å endre diskurser eller å unngå de vanligste? Nei, det syns jeg ikke. For det første er det uunngåelig, diskurser er en del av språket. For det andre kan diskurser som ikke passer seg i noen sammenhenger passe i andre (se Den hvite ands byrde). 

Ingen kommentarer: