19. mai 2011

Mikke Mus og 40-tallsrasismen

Jeg er en svoren fan av Donald Duck-historier, men jeg er ikke særlig glad i Mikke Mus-historier. Her en dag kom jeg imidlertid over historien Mikke Mus og negergutten Torsdag, og den åpenbare rasismen fanget min nysgjerrighet. Historien er den midterste av tre historier som ble gitt ut over noen år fra 1938/-39. Den første historien handler om hvordan Robinson Crusoe-filmen blir virkelighet og Mikke havner på en øde øy der han treffer og blir venn med negergutten Fredag. Mikke Mus og negergutten Torsdag er historie nr. 2, der Fredag av en eller annen grunn sender sin bror Torsdag på besøk til Mikke. Tredje historie handler om hvordan Mikke og Langbein drar på besøk til Fredag og Torsdag. Mikke Mus og negergutten Torsdag, som jeg har lest, er et opptrykk fra 1994. Opprinnelig ble historien gitt ut som avisstriper i USA i 1940, og første norske utgivelse (av hele historien samlet) kom i 1953.

Hvordan er det så negergutten Torsdag fremstilles? Han ankommer Mikke i en banankasse. Ut av kassen kommer en gutt med hårtutt på hodet, bastskjørt rundt magen, store ringer i ørene og et smykke av skjell eller tenner rundt halsen. På ryggen har han festet et brev fra Fredag, som ikke er helt stø på pennen. Med mange bakvendte bokstaver står det skrevet:
Kjære Mikke Muz det er ikke mig, det er nesten min tvillingbror han heter torsdag. Jeg zender ham til deg zå du kan lære ham noe han eier ikke dannelse behold resten av bananene som betaling. Farvel. Vi møtez aldri mer Fredag.
Mikke utbryter idet han har lest brevet at "Nei, dette er det verste jeg har hørt! Jeg skal være barnepike for en vill som ikke kan snakke engang!" Torsdag løper rundt og sier "Blusj. Ga-glugg" og andre uforståelige lyder, og han er sulten hele tiden. Best liker han bananer, men både Mikkes gullfisk og noen blomster i en vase forsøker han å spise. Ved middagsbordet spiser han liksågodt middagstallerknene også, og jammen prøver han ikke å stappe Pluto opp i en stor gryte for å spise ham. Han stjeler høns fra hønsehuset til Mikkes nabo, og legger seg å sove i Plutos hundehus. Han forsøker også å slukke en lampe ved først å blåse på den, for deretter å helle vann over den. Mikke forsøker å lenke Torsdag fast og å sperre ham inne på et soverom, men hver natt klarer han å stikke av. Mikke erkjenner at "Ja, det nyttet vel ikke å holde på en slik trollmann med en lenke!" Etter å ha brutt seg løs en kveld forviller Torsdag seg inn på en restaurant, der han med spydet som han hele tiden løper rundt med førsøker å jakte på en dame med leopardmønstrer kåpe. Han forgriper seg også på en bryllupskake, til brudefølgets bestyrtelse. En dag får Torsdag på mystisk vis tak i en tromme, og trommer i mange timer. Det viser seg at han trommet til Afrika om at de måtte sende ham en elefant, og denne elefanten kommer selvsagt. Så rir han rundt i byen på elefanten sin, til alles fortvilelse. Torsdag er ustoppelig i sin rampethet - han kan jo hverken snakke eller lytte til fornuft.

Men - det er én person Torsdag har respekt for, og det er Langbein. Med en gang han ser Langbein reagerer han med å bøye seg i støvet for ham og løper etter mat som han tilbyr ham. Langbein mener at "alle utlendinger er veldig høflige" og at "naturmennesker blir alltid betatt av overlegne skarpe hjerner". Plutselig en dag er Torsdag vekk, og det ankommer et nytt brev fra Fredag:
Kjære Mikke Torsdag er komme hjem. Takk for alt du har lært ham. Han likte ikke landet ditt. Za alle gjorde bråk. Han liker best ro og fred. Velkommen hit. Fredag
Mikke roper "Det er sant. Han er vekk. Hurra!".

Senere går Mikke og Langbein på Historisk museum, og der får de endelig svaret på hvorfor Torsdag hadde sånn respekt for Langbein. I en ustilling fra Vest-Afrika står det nemlig et totem som er prikk likt på Langbein.  Serien avslutter med følgende replikkveksling mellom Mikke og Langbein:
Mikke: Ser du ikke, du da? Han trodde du var en levende totemgud!

Langbein: Den tosken! Ja, jeg syntes nok han virket svært dum. Han var faktisk så dum at han ikke var sann. Jeg sa jo det!
Mikke: Å, hold på meg! Ha-ha! Bupa-dupa-um-tota! (Etterligner Torsdags lyder.)
Mikke Mus og negergutten Torsdag er nok et meget tidstypisk eksempel på hverdagsrasisme i USA, men samtidig forholdsvis ekstrem som Disney-tegneserie. Jeg kan ikke huske å ha sett så klare rasistiske stereotypier i hverken Donald-historier eller Mikke-historier, selv om veldig mange historier inneholder og gjør bruk av særlig eksotiserende forestillinger (noe jeg har skrevet litt om før når det gjeldere nyere historier). Litt uventet var det at 1994-presentasjonen ikke nevner noe om den fremtredende rasismen i historien:
I disse seriene treffer du Mikke på sitt aller beste. I en livlig strek, med en morsom og eventyrlig historie å fortelle minner de oss om at det faktisk var Mikke som la grunnlaget for Walt Disneys suksess. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor! (Fra baksiden av opptrykksheftet.)
Mikke Mus og negergutten Torsdag minner oss også på "negerguttenes" stilling i USA på 40-tallet. Mørkhudede mennesker/ "ville" fra Afrika ble på denne tiden tillagt noen karakteristiske trekk: a) de hadde nærere slektskap til apene enn til hvite mennesker, derfor ble de fremstilt som glade i bananer og som ville dyr; b) de var mindre intelligente og lite siviliserte, og ble fremstilt som om de ikke engang kunne snakke; c) de hadde primitiv religion, der de tilba totem og gjerne også steiner og andre naturfenomener, og de var "dumme nok" til å tro hvite mennesker var guder (og i forhold til mørkhudede regnet jo hvite seg nærmest som guder); d) de hadde krefter som man burde passe seg for (trollmenn).

Forestillingen om "ville fra Afrika" som på den ene siden undermennesker (nærmere aper) og samtidig på den andre siden med overnaturlige krefter (trollmenn), er en forholdsvis klassisk måte å fremstille "fremmede" på, som ikke bare gjelder for 40-tallsrasismen, men som man kan finne igjen i mange historiske epoker og i mange kulturer. På 40-tallet fikk det imidlertid noen klare implikasjoner for den da ganske store mørkhudede befolkningen i USA. Mikke presetenterer to måter å forholde seg til disse "negerguttene" på: legge dem i lenker, eller sende dem tilbake der de kom fra. Og sistnevnte løsning er vel ikke helt fremmed i debatten i Norge i dag heller?

3 kommentarer:

Suzanne A. Thobro sa...

http://fr.outducks.org/richard/barks/censored.html

-_-_-_-_-_- sa...

http://www.archive.org/details/ScrubMeMamaWithABoogieBeat

og

http://www.archive.org/details/UncleTomsBungalow1937

Suzanne A. Thobro sa...

Øyvind Strømmen har skrevet et lengre innlegg om rasisme og tegneserier, blandt annet om "Mikke Mus og negergutten Torsdag": http://oyvindstrommen.be/2011/01/12/katzenjammer-om-knoll-og-tott-gunther-mikke-mus-fantomet-og-det-som-verre-er/