8. jun. 2011

Antisemittisme i Osloskolene

I dag meldte Vårt Land resultatene av Oslo kommunes undersøkelse av rasisme og antisemittisme i byens ungdomsskoler. Rapporten viser at en tredjedel av alle de spurte jødiske barn oppgir å ha opplevd flere ganger hver måned negative hendelser knyttet til deres religion, mens tallene var betraktelig lavere for barn med annen religion. Kun 5,3% muslimske barn oppga det samme.

Sistnevnte tall stiller generalsekretæren for Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, seg noe tvilende til. Forstander for Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Kohn, uttaler at "[d]et er greit å få adressert for første gang at antisemittisme defineres som noe eget, og ikke bare havner i en sekk med mobbing, rasisme og hatkriminalitet", og Anne Sender, tidligere forstander ved samme sted, ber Islamsk Råd Norge om å ta tak i uønskede holdninger mot jøder i muslimske miljøer. Afsar er på sin side opptatt av at man må motarbeide alle typer rasisme, inkludert antisemittisme, og hevder at Sender har et for snevt fokus på kun sistnevnte.

Denne diskusjonen mellom lederne av disse to organisasjonene gjorde meg nysgjerrig på rapportens innhold, og jeg har derfor lest den. I Vårt Land hevder Olav Elgvin at rapporten må ha blitt gjennomført meget raskt, og jeg synes også den bærer preg av å være et hastearbeid. Uansett er rapporten interessant lesning.

Rapporten tar som utgangspunkt at "Elevene er utsatt for rasisme dersom uønskede hendelser skjer 2-3 ganger i måneden eller oftere" (s. 33). 33,3% av de jødiske elevene har altså oppgitt dette, 5,3% av de muslimske elevene, og gjennomsnittet blandt alle spurte elever er 3,5%.

Av 5651 elevsvar, har 36 svar kommet fra elever tilhørende jødedommen. De 33,3% må da vise til 12 elever, og i rapporten gjøres det oppmerksom på dette: 
Ser vi på elevenes religion, er det elever med jødisk bakgrunn som er mest utsatt, mens elever som er kristne eller ikke bekjenner seg til noen tro i minst grad er utsatt. (Merk få respondenter som oppgir jødedom som religion.) (S. 42, parentes i original.)
Vårt Lands konklusjon om at jødiske elever hetses mest synes ved første øyekast å ha lite tallmessig belegg. Men - spørreundersøkelsen har også spurt etter om elevene har opplevd at andre har brukt "jøde" som negativ betegnelse. Hele 51,5% svarer bekreftende. Vitser om jøder og negative kommentarer om jøder oppgir også mange elever å ha hørt, henholdsvis 40,9% og 25,6%. Ved spørsmål om hvordan elevene oppfatter "jøde" som ord, svarer 33,7% at de oppfatter det negativt.

Det er flest jødiske elever som mener at lærere ikke oppdager rasisme:
At lærere ikke oppdager rasisme på skolen mener jøder i størst grad og kristne i minst grad (hhv.67 og 43 prosent). Også de med hinduisme (53 prosent) og islam (50 prosent) som religion mener dette i større grad enn kristne. Samtidig er det elever med begge foreldre fra Norge som mener dette i minst grad.
Henholdsvis 35,2 og 21,9% oppgir å være helt enig i påstandene "Det er større motstand nå enn før mot muslimer" og "Det er større motstand nå enn før mot jøder". Det er altså flere elever som mener at det er større motstand nå enn før mot muslimer. Særlig interessant for mitt lærebokprosjekt er hvilket inntrykk av religioners toleranse for andre religioner, elevene oppgir å ha. De fleste er positive til kristendommen, deretter (i oppgitt rekkefølge) buddhisme, hinduisme, jødedom og islam. Den samme rekkefølgen gjentas når det er inntrykket av kvinnesyn det spørres om.

Disse statistiske svarene er interessante, men tolkning skal alltid gjøres forsiktig. Når generalsekretæren stiller seg tvilende til funnene, mener jeg det er berettiget. Det er indisier på oppsving i antisemittisme, noe som må tas alvorlig. Imidlertid fokuserer rapporten nokså ensidig på jødehets og antisemittisme, og slik jeg ser det belegger derfor ikke rapporten at jødehetsen er mer utbredt enn hets mot muslimer. I rapporten tas det også klare forbehold, og det opplyses også om at det vanskelig kan sies om det finnes sammenheng mellom elevenes holdninger og deres kunnskap:
De fire holdningspåstandene er ikke tilstrekkelig til å kartlegge elevenes holdninger relatert til et omfattende og komplekst tema som rasisme og antisemittisme. Disse påstandene gir mer en indikasjon om det er en sammenheng eller ikke mellom kunnskap og holdninger.
Dataene gir oss ikke grunnlag for å si at det er en slik sammenheng mellom kunnskap og holdninger. Verken enkel lineær regresjon eller korrelasjonen mellom kunnskap og holdning viser at det er noen sammenheng. Snarere tvert i mot er tilnærmet ingen korrelasjon mellom svarene på holdningspåstanden og score på kunnskapsindeksen (s. 55).
Dette siste er meget interessant, i og med at ytterligere kunnskap om antisemittisme ofte blir oppgitt som svar på problemet. I Vårt Land kan man lese i forbindelse med rapporten at:

KrF har fremmet forslag i Stortinget om at lærerundervisningen får sterkere vekt på antisemittisme og holocaust. Partiet vil ha obligatorisk undervisning om holocaust og bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får sjanse til å besøke konsentrasjonsleirer, ifølge Dagfinn Høybråten.
I min pågående undersøkelse av fremstillinger av religion i lærebøker har jeg gjort meg noen tanker om hvorvidt fremstillingene motarbeider eller legger til rette for negative holdninger ovenfor personer med visse religiøse tilhørigheter. Foreløbige funn fra undersøkelsen min viser at  særlig i de to siste tiårene har det vært tendenser i lærebøkene mot at buddhisme fremstilles med vekt på hvordan denne religionen legger til rette for et miljøansvar og fredelighet mellom mennesker, hinduisme med fokus på det eksotiske og "rare", islam med vekt på terror, samtidskonflikter og kvinnesyn, og jødedom fremstilles med vekt på nettopp Holocaust og jødeforfølgelser.

Noe jeg også har lagt merke til i lærebøkene er at det fra 90-tallet av opptrer argumentasjon om hvorfor man må lære om jødedom - en type argumentasjon som ikke forekommer i henhold til andre religioner. Denne argumentasjonen synes å ta utgangspunkt i kritikk fra de tenkte leserne (elevene) om manglende relevans ved kunnskapen om jødedommen og dens historie. Noe har tydeligvis endret seg i samfunnet som gjør det vanskeligere nå enn tidligere å inkludere kunnskap om jødedom i bøkene, uten å legitimere det eksplisitt. Akkurat hva som har endret seg er imidlertid vanskelig for meg å påpeke.

Men tror jeg at mer kunnskap vil føre til mindre antisemittisme? Jeg har faktisk en hypotese om fremstillinger av tidligere tiders jødeforfølgelser kan føre til økende antisemittisme. Jeg har sett leserkommentarer i Vårt Land påpeke "offerrollen" jødene blir tillagt som en forklaring på antisemittismens oppsving, men det tror jeg er fullstendig feil. Det jeg imidlertid stiller meg spørsmål om, er om inngående beskrivelser av antisemittismen i lærebøkene kan gi elever et ord- og begrepsforråd som de i neste omgang tar i bruk selv. Sagt på en annen måte: jo flere negative forestillinger og vendinger om jøder man får vite om, jo større sannsynlighet er det for at man selv vil ta dem i bruk. (Nå er selvsagt ikke det intensjonen med lærebøkenes fremstillinger av disse sidene ved jødedommens historie!)

Min videre hypotese er at forskjellen i fremstillingene av religionene i lærebøkene fører til at negative ord og begreper blir spesielt knyttet til jødedommen og jøder, selv om intensjonen ved å vise tidligere tiders begreper om jøder er god (man ønsker oppmerksomhet på hva slikt kan føre til). Tilsvarende fremstillinger av konflikter, overgrep og forfølgelser finnes ikke i fremstillingene av buddhisme og hinduisme, og dermed blir heller ikke slike negative konnotasjoner noe elevene kan internalisere. Å faktisk undersøke min hypotese hadde vært uhyre interessant, men dessverre får jeg ikke tid til det på noen år.

2 kommentarer:

Anonym sa...

“Imidlertid fokuserer rapporten nokså ensidig på jødehets og antisemittisme, og slik jeg ser det belegger derfor ikke rapporten at jødehetsen er mer utbredt enn hets mot muslimer.” Er ditt utgangspunkt at muslimer hetses mest og dette får du ikke bekreftet i denne undersøkelsen? Liker du ikke det du leser? Skal ikke forskere være nøytrale?

Suzanne A. Thobro sa...

Hahaha. Ja, du kan spøke du, Anonym!

Jeg anbefaler deg å lese igjennom innlegget en gang til, spesielt den delen der jeg sier at også mine egne funn viser at noe tydeligvis har skjedd i samfunnet når det gjelder holdningen til jøder.