29. jul. 2011

Kaker for Krishna

I Bergen sentrum i dag sto det tre medlemmer av Hare Krishna (ISCKON) som henvendte seg til forbipasserende for å informere om sin religion og selge bøker. Vi kjøpte ni bøker, blandt dem en kokebok. Jeg er pga. allergier forholdsvis lite interessert i kokebøker til vanlig, og selv om religiøs mat i seg selv virket interessant avslo jeg først tilbudet ved å fortelle at jeg hadde allergier. "Er du allergisk mot egg?" repliserte mannen vi snakket med, hvorpå jeg jo måtte si ja. Da ble han ekstra ivrig og sa at han hadde akkurat boken for meg. Opp fra rullebagen sin dro han opp noe som så ut som en helt konvensjonell kokebok, og jeg tenkte at det var litt rart at et ISCKON-medlem gikk rundt og solgte konvensjonelle kokebøker. "Er dette for Hare Krishna?" spurte jeg, og ved å bla i boken mens mannen nikket ivrig så jeg at jo, det var det.

21. jul. 2011

Jeg er ikke [fyll inn]

For en god stund tilbake skrev jeg litt om uttrykket "Men jeg er ikke rasist...", og vil ta oppigjen tråden her. Bakgrunnen er oppslag i media i det siste om aksjonsgruppen som er mot at Stiklestad skal bli et senter for interreligiøs dialog. På vl.no (Vårt Lands nettavis) kan man idag lese følgende uttalelse fra lederen av aksjonistene: 
Det er ikke det at vi er islamofober, langt ifra. Dialog er viktig, men den trenger ikke skje på Stiklestad. Vi snakker om Olav den hellige. Hvorfor kan ikke Stiklestad være hellig for Norge? Man kan heller vurdere å bruke gestapoleiren Falstadskogen til dette formålet. Det er ingen tvil om at islam er en totalitær ideologi, uten at vi dermed setter likhetstegn mellom nazisme og islamisme. (Kursiv i original.)
Påfallende med saken er at interreligiøs dialog (også kalt multireligiøs dialog i avisartiklene) av motstanderne automatisk blir forstått som å kun gjelde islam, at det blir en slags åpning for islams overtagelse av viktige, historiske steder i kirkens historie. Selve motstanden formes på grunnlag av denne antagelsen om at det er det interreligiøs dialog betyr, og påfølgene hevder og formidler motstanderne videre at det faktisk er det som er betydningen. En misforstått betydning blir dermed den rådende i mediadiskursen, og blir dermed til selve betydningen.

Men - det var ikke akkurat det jeg tenkte dette blogginnlegget skulle handle om, men om den interessante diskursive, intertekstuelle konstruksjonen som forekommer i sitatets første setning: "Det er ikke det at vi er islamofober, langt ifra." På meg virker det som om setningskonstruksjonen "Jeg er ikke..." kun brukes i de tilfeller der taleren vet at han eller hun er på tynn is.