20. jan. 2012

Opererer religionsvitere med et religionshierarki?

Man kan nok enkelt svare ja på spørsmålet i overskriften hvis man f.eks ser på bruk av begrepet "verdensreligioner", som ofte blir brukt som en legitimering av hvilke religioner det er relevant å skrive om og lære bort om. Dette er synlig i bøker, artikler, pensumtekster m.m. Det er imidlertid ikke den typen religionshierarki jeg vil skrive litt om her, men om et religionshierarki som kommer tilsyne i møtet mellom religionsvitere og representanter fra forskjellige religioner/religiøse grupperinger. Jeg kom nemlig over en undersøkelse av mormonere gjennomført av det amerikanske Pew-forum, der et av undersøkelsens spørsmål var om mormonismen er en kristen religion. Mormoneres svar blir her sammenlignet med svarene til "U.S. general public", der 97% av førstnevnte gruppe svarer ja, mot 51% ja av sistnevnte. Dette fikk meg til å tenke på en hendelse da jeg var student i Bergen.

Fagutvalget inviterte representanter fra fire kirkesamfunn for å presentere sin religion/religiøse retning: en prest fra statskirken (jeg tror han var ansatt ved NLA), en gresk-ortodoks prest, en representant fra Pinsevennene, samt fire mormonske misjonærer. De tre førstnevnte representantene enten kjente hverandre fra før eller satte seg i hvert fall sammen under arrangementet. Da det ble mormonernes tur til å presentere sin religiøse retning, ble det mye murring fra de tre øvrige inviterte. At de reagerte var kanskje ikke rart, tatt i betraktning at mormonerne fortalte om hvordan de anser at kristendommens mandat ikke lenger tilfaller andre kirkesamfunn enn dem selv. Altså på ingen måte en økumenisk innstilling.

Det som imidlertid var rarere var at omtrent den samme murringen kom fra religionsviterne (studentene) i salen. Plutselig haglet det med kritiske spørsmål, som hadde vært tilnærmet fraværende da de øvrige religionsrepresentantene hadde hatt ordet. Man kunne se at det hele ble ganske ubehagelig for de fire mormonermisjonærene, og det slo meg hvordan tilhørerne i salen begynte å forlate sine analytiske perspektiver til fordel for argumenter mot mormonismen. Det virket som om nysgjerrighet ble erstattet med forargelse.

Også i ettertid har jeg lagt merke til denne typen religionshierarkisering blandt religionsvitere. Når det snakkes om enkelte religiøse retninger, går religionsvitere ut av det analystiske perspektivet og begynner å argumentere for eller imot praksisen til disse retningene. Dette er ikke noe som skjer skriftlig (f.eks i artikler og bøker), men i muntlige samtaler. Kan det likevel tenkes at dette religionshierarkiet påvirker religionsvitenskapelige analyser, f.eks på den måten at det er enkelte religiøse retninger man befatter seg mye mindre med enn andre? Det hadde vært meget interessant å undersøkt religionsviteres personlige holdning til religiøse retninger, og sett det i sammenheng med hyppigheten av religiøse retningers tilstedeværelse i forskningslitteraturen.

Ingen kommentarer: