2. nov. 2012

Religionsviterens forhold til religion

Jeg kom over en anmeldelse av kulturviter/folklorist Torunn Selbergs bok Folkelig religiøsitet: Et kulturvitenskapelig perspektiv, skrevet av Lars Nyre i bladet Forskerforum. Nyre kritiserer der Selberg for å ikke forholde seg til om det overnaturlige faktisk eksisterer eller ei. Han skriver:
Trass i at Selberg har sterk fagleg innleving, så unnvik ho eit tema som er knytt til hennar eigen posisjon. Trur ho på nokon av dei overnaturlege fenomena ho skildrar? Det er underleg at ein forskar kan skriva ei bok om det overnaturlege utan sjølv å ta stilling til om det eksisterer, og utan å vurdera motiva til folka som fortel om opplevingane sine. Ved å ta alt på like stort alvor går ho lenger enn til å formidla folk sine forteljingar, ho unnskylder og bekreftar dei på eit vis.
Ved å vera forskar forpliktar du deg på verkelegheita, og må ta stilling til eksistensen av det overnaturlege dersom det er relevant, og i Selbergs tilfelle er det openbert dét. Og dersom det er normalt i folkloristikken å forska på folk sine forteljingar om X utan å forholda seg til eksistensen av X, så er det noko feil med faget. Boka ville vore meir interessant dersom Selberg heilt fyrst hadde fortalt oss om ho trur på det overnaturlege eller ikkje.
Jeg har ikke lest Selbergs bok, men disse påstandene i anmeldelsen er så generelle at jeg vil kommentere dem uansett. Kulturvitenskapelig og religionsvitenskapelig forskning på religion (eller rettere sagt på mennesker som "gjør" religion) ligger tett opptil hverandre i metoder og teorier. At en kulturviter skulle måtte forholde seg til om "det overnaturlige" eksisterer eller ikke, forekommer meg som religionsviter meget rart og malplassert. Med Lars Nyres ord er det vel dermed også noe feil med religionsvitenskapen. Så hvorfor oppfører religionsvitere og kulturvitere seg "feil"? Hvordan kan det ha seg at eksistensen av "det overnaturlige" ikke er religionsviternes og kulturviternes forskningsdomene?

1. nov. 2012

Samisk læreboksreligiøsitet: annerledes, utdatert og miljøvennlig

Fremstilling av samisk religion i lærebøker for videregående skole
I de siste lærebøkene utgitt for religionsfaget i videregående skole, etter Kunnskapsløftet, har det blitt mer fokus på samisk religiøsitet enn det var tidligere. I læreplanen nevnes det samiske eksplisitt; religionsfaget skal "presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn". Utover dette sier ikke læreplanen noe om hvordan religion og livssyn i samiske samfunn skal fremstilles. I det følgende vil jeg se på hvordan lærebøkene danner representasjoner av samisk religiøsitet (bøkenes tilhørende nettsteder er ikke med i undersøkelsen).