26. okt. 2013

Det første verdenskartet i en religionsbok

Modernisering av lærebøkene
I overgangen til 1970-tallet kom en ny type lærebøker for religionsfaget i gymnaset (senere videregående skole) i bruk. Dette var prøveutgaver som relaterte seg til en ny læreplan av 1976, men som altså utkom før den trådte i kraft. 1950- og -60-tallet hadde vært en tid for store diskusjoner om religionsfaget, og de nye lærebøkene så betydelig annerledes ut enn de som var i bruk frem til slutten av 60-tallet. Blant annet forsvant mange klassiske (“døde”) religioner fra pensum, slik som for eksempel gresk, romersk og egyptisk religion. De nye bøkene fremhevet betydningen av å lære om “levende” religioner, og omhandlet derfor kun slike.

Kart som nytt virkemiddel
Dette nye perspektivet på levende religioner, relevante for i dag, sparket kanskje i gang bruken av kart som virkemiddel i lærebøkene. Kart ga en helt ny mulighet for å visualisere hvordan den religiøse verden så ut akkurat der og da. Det ser ut til å være forholdsvis tilfeldig hvilke typer kart som ble trykket i bøkene på begynnelsen av 70-tallet, og frem til andre halvdel av 80-tallet var det ingen fast norm for dette.

Verdenskartet til Aschehoug fra 1970
Det var to forlag som benyttet kart i religionslærebøkene på begynnelsen av 70-tallet; Aschehoug og Dreyer. I Aschehougs bok fra 1970 forekommer det ett kart, og jeg vil her vise frem dette gjennom en liten analyse av det.

11. okt. 2013

Noen tanker om KRLE i grunnskolen, fra en som forsker på religionsfaget i videregående skole

Etter at Høyre og Fremskrittspartiet la frem avtalen mellom dem, Venstre og Krf, har debatten gått om det nye navnet på religionsfaget i grunnskolen. KRLE - eller Kristendom, religion, livssyn og etikk - skal i tillegg til navneendringen også inneha 55% kristendom i undervisningen.

Religionsvitere og skoleforskere har de siste dagene vært ute i mediene og kritisert denne endringen. Marie von der Lippe ved UiB minner om dommen mot det tidligere KRL, og hevder at å endre navnet fra dagens RLE til KRLE er å gå baklengs. Hun kaller det også historieløst. Lars Laird Iversen ved MF mener på lik linje at gjenninføring av K'en er en dårlig idé. Problemet, mener Iversen, er ikke at det er mer undervisning om kristendom i skolefaget, i og med at det faktisk er den største religionen i Norge. Problemet er derimot at kristendom knyttes sterkere til norskhet enn det andre religioner gjør. Da får man en vi-dem-tenkning. Både von der Lippe og Iversen understreker viktigheten av et religionsfag som ruster elevene til å møte den komplekse, religiøse hverdagen de befinner seg i.

Det er verdt å merke seg at avtalen mellom de fire partiene ikke nevner noe annet enn at K'en i navnet og 55% til kristendom skal gjeninnføres. Hvordan faget ellers vil bli endret, eller om det forblir tilnærmet likt slik det er i dag, er umulig å spå. Derfor må man, som von der Lippe og Iversen har gjort, ta utgangspunkt i slik det har vært og forestille seg på bakgrunn av dette hvilke implikasjoner navne- og prosentendringen vil få. 

Selv forsker jeg ikke på grunnskolen, men på videregående. Rettere sagt på lærebøker i religionsfaget i videregående skole. Derfor er det begrenset hva jeg kan si om dagens RLE og fremtidens KRLE. Jeg vil likevel komme med noen tanker, basert på det jeg har funnet i mitt eget materiale, fordi det antagelig er mange likheter mellom religionsundervisning på alle skoletrinn. Det jeg vil påpeke er hvordan representasjonen av religioner gjøres og hvilke verdier som fremstilles som viktige.