26. aug. 2014

Atter noen betraktninger om RLE fra en som forsker på RE

- Eller: hvorfor jeg ikke er komfortabel med å trykke "liker" på Facebook-kampanjen "Ja til RLE".

For ikke mange dager siden gikk Human-Etisk Forbund ut og ønsket seg en nedleggelse av hele RLE-faget i grunnskolen, samt at opplæring i kunnskap om religion(er) burde legges inn under andre fag (f.eks historie). Som et motsvar til dette, og til KrFs ønske om et KRLE-fag, har det blitt opprettet en Facebook-kampanje, med tilhørende nettside, for å beholde RLE-faget.

Jeg deler ønsket om å beholde dagens RLE, hvis alternativet er nedleggelse eller et KRLE. Jeg har tidligere skrevet litt om hva jeg tenker om et evt. KRLE, og selv om en slik endring ikke bekymrer meg så veldig, syns jeg at å føye til K'en signaliserer et tilbakesteg. Å fjerne faget mener jeg - som religionsviter - faller på sin egen urimelighet. Å ha et eget religionsfag i skolen vil, akkurat slik som religionsvitenskapsfaget på høyere nivå, bidra til verdifulle perspektiver som ikke kommer like sterkt frem i andre fag. Forskjell på fagdisipliner skyldes som oftest ikke temaene som studeres, men perspektivene man studerer dem ut ifra.

Jeg er likevel ukomfortabel med å støtte en "Ja til RLE"-kampanje, fordi jeg stiller meg spørsmål ved hele konstruksjonen av faget, særlig om kampanjens mål er "Ja til et religionsvitenskapelig og filosofisk religionsfag i skolen, et fag som er pedagog- og religionsviter-styrt, politikerfritt, og får være i fred." (Hentet fra facebooksiden til "Ja til RLE" 26.08.14). Jeg vil her formulere et par av mine betenkeligheter:

Sammensetningen av RLE-faget
RLE er forkortelse for Religion, livssyn og etikk. At disse tre temaene skal innordnes i samme fag, er ikke innlysende. Hvis man ønsker seg et deskriptivt religionsfag, som ikke skal være forkynnende eller opplærende i - kun opplærende om - gir det ikke nødvendigvis mening at etikk skal være en del av faget. Etikkdelen er tydelig normativ. Når man leser kompetansemålene etter 4. årstrinn ser man f.eks at alle målene som gjelder religionsdelen av faget forholder seg til det deskriptive.* Under etikkdelen finner vi to mål der det uttales en eksplisitt normativitet: 
  • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
  • samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis
Blant kompetansemålene etter 10. trinn finner vi dette:
  • vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder
Det er ikke vanskelig å se at dette er viktige kompetansemål, men de er normative og derfor ikke egnet til å være del av et deskriptivt fag. Dette er noe man skal lære av, ikke om. Jeg tror ikke at et fag som skal favne begge deler noensinne vil kunne unnslippe det problemet faget sliter med i dag, og dette er en av grunnene til at jeg ikke kan "like" RLE. Slik jeg ser det, vil det gi mer mening å dele faget i to: 1) et "rent" kunnskapsfag om religion, 2) et etikkfag (eller filosofi og etikk).

Basisfagene
Universitetsfagene som RLE baserer seg på er religionsvitenskap, teologi og filosofi, i tillegg til pedagogikk. "Ja til RLE"-kampanjen vil ha et fag "styrt av pedagoger, filosofer og religionsvitere!" Min første innvending til dette henger sammen med poenget over: hvorfor skal religionsvitenskap og filosofi danne basis for ett og samme skolefag, i stedet for to separate fag? Det er ikke noen større sammenheng mellom religion og filosofi, enn det er mellom religion og historie, eller religion og samfunnsfag. Slik sett blir dagens RLE-fag et uttrykk for det samme som Human-Etisk Forbund vil utsette faget for - nemlig å slå faget sammen med andre fag, slik at det ikke lenger får "stå alene". Forskjellen er at det i dag er filosofien som er haleheng på religionsfaget, mens det etter HEF's forslag vil være religionsfaget som blir haleheng på andre fag.

Min andre innvending er til ønsket om å fjerne teologien, som om det skulle være en kvikkfiks for RLE-fagets problemer. På nettsiden til "Ja til RLE" skriver Christian Lomsdalen at mye av det problematiske ved skolefaget "skyldes en overrepresentasjon av teologer i fagreformkomiteene og politisk styring i de samme reformprosessene." Påstanden om teologenes overrepresentasjon har jeg, basert på min egen forskning på religionsfaget i videregående skole, vanskelig for å godta, og særlig er jeg kritisk til "Ja til RLE"s  løsning på dette - at teologien ikke lenger skal være basisfag for skolefaget. Det er ingenting som tyder på at teologifaget i seg selv er skyld i at skolefaget er for dårlig etter religionsvitenskapelige standarder. Jeg vil derimot påstå at det problemet ligger i selve tradisjonen for skolefaget - og ikke minst i religionsdidaktikken. I min forskning ser jeg tydelige tegn til at det er den pedagogiske reformen på 70-tallet som legger grobunnen for det senere gapet mellom skolefaget og religionsvitenskap som basisfag.** 

Jeg vil heller tro at om teologer i fagreformkomiteene er skyld i noe, så er ikke det på grunn av at de er teologer, men heller at de tenker feil om et skolefag med en meget sementert tradisjon og veldig seige diskurser.*** For hvorfor skulle ikke teologer ha noe å si i et (deskriptivt) religionsfag i skolen? Teologer sitter på en enorm deskriptiv kunnskap om kristendom, og jeg tror dessverre at ønsket om å ekskludere teologien som basisfag for skolefaget handler om en misforståelse av hva teologi er og hva teologer gjør. Å ville ha teologi ut av religionsfaget i skolen, mener jeg grenser til faglig arroganse på religionsvitenskapens vegne.
___

Et ønske om hverken KRLE eller fullstendig oppløsning av religionsfaget, er ikke vanskelig å støtte. Likevel er altså både påstanden "ja til RLE", parolen til kampanjen og enkelte av påstandene kampanjen hevder, utsagn jeg ikke kan sette meg bak. 

* Det ligger normativitet innbakt i disse kompetansemålene, særlig i målene om samtale, men det normative er ikke eksplisitt uttalt.

**  Politisk styring kommer man heller ikke utenom (f.eks er skolen styrt av en formålsparagraf som også religionsfaget må tilpasses til). 

*** De fleste skolefag har meget sementerte tradisjoner, for ikke å snakke om skolen i seg selv.

Ingen kommentarer: