13. nov. 2014

(K)RLE – hva kan vi gjøre med det?

Det er én ting vi religionsvitere ofte glemmer når vi snakker om religionsfaget i skolen: formålsparagrafen. Er det ikke om hvordan den påvirker faget i uvitenskapelig retning debatten burde stå?

I Klassekampen 30.10.14 prøver religionsviter Knut Melvær å vri debatten over på innholdet i (K)RLE, i stedet for de overflatiske endringene. Han peker på hvordan et fag som lærer bort kunstige størrelser («verdensreligioner») fremdeles vil gjøre det, uansett om en K tilføyes eller ei. Hans løsning er at læreplanen må bygges opp på nytt, rundt sammenlignbare begreper.

I likhet med Melvær og mange andre som uttaler seg, forsker jeg ikke selv på RLE, men jeg forsker på lærebøker for Religion og etikk-faget i vgs. I lærebøkene ser jeg hvordan sammenlignbare begreper allerede er en del av religionsfaget, uten at det dermed løses fra verdensreligionsmodellen eller problemet med ideelle størrelser. Det må en mye større omveltning til for at det ikke bare skal bli det samme i tilsynelatende ny forpakning.


Flere alternative modeller
Jeg deler Melværs ønske om en endring av RLE-faget til et kritisk fag som forkaster verdensreligionsmodellen, men det finnes flere alternativer enn det ene han nevner. Jeg kommer på tre i farten:

1. La religiøse grupperinger få være med og bestemme hva skolen skal lære bort om dem. Religiøse selv mener ikke nødvendigvis at det som er viktig i deres religion, er det fagfolk mener er viktig. Pga. diversiteten mellom grupper ville læreplan og lærebøker antagelig blitt veldig lite sammenlignende, men kanskje gitt et riktigere bilde av den norske, religiøse diversiteten.

2. La kronologien være det førende prinsipp, hvor en norsk religionshistorie setter fokus på det som har vært mest avgjørende for hvordan vi lever i dag. Dette inkludert hvordan den store religiøse diversiteten i Norge i dag påvirker samfunnet.

3. La elevene lære om religiøs diversitet etter inndeling i verdensdeler. Dette har faktisk vært gjort før. På 1970-tallet utga ett forlag lærebøker med inndeling etter verdensdeler, slik at fremstillingen av religioner var relevant sett fra ulike steder i verden. Denne måten å organisere lærebøker på forsvant fort igjen –burde det prøves på nytt?

Formålsparagrafens påvirkning på faget
Men - det er kanskje ikke her hovedproblemet med RLE ligger, et fag som i dag nyter popularitet blant elevene. Uansett styrende prinsipp for religionsrepresentasjon kommer vi ikke unna formålsparagrafen. Jeg tror religionsvitere som arbeider med fri forskning har en tendens til å overse at den er det fremste styrende prinisipp for all undervisning, det aller viktigste elevene skal lære. Skolens oppgave er å «pushe» ideologi. Læreplaner, -bøker og undervisning vil bli deretter.

Både Melvær og andre snakker om hvordan det i RLE settes likhetstegn mellom kristendom og norskhet. I min forskning på Religion og etikk-faget ser jeg at norskhet fremstilles som først og fremst det ikke-religiøse. Ideologien er sekulær, og det som «pushes» er ikke kristendom, men menneskerettigheter, miljøvern, demokrati m.m. Jeg ser også at dette fører til at det i beskrivelser av religioner fokuseres på negative trekk som kan illustrere det motsatte av "våre" verdier, og positive trekk som illustrerer de verdiene vi ønsker. Dette fører til stereotypisering og hierarkisering av religioner.

Og det er her den største utfordringen ligger: hvordan kan vi unngå at formidling av formålsparagrafen farger religionsundervisningen på uvitenskapelig vis, uavhengig av hvordan faget modelleres? Et vanskelig spørsmål, men antagelig det viktigste.

Innlegget er også publisert på verdidebatt.no.

Ingen kommentarer: