9. des. 2014

Selvmotsigende verdiformidling?

At K’en skal gjenninnføres i RLE og at «om lag halvparten av tiden» skal brukes på kristendom, er et tilbakesteg. Imidlertid er det ikke et tilbakesteg som bekymrer meg så veldig, og likeledes ser jeg ikke det som et stort problem at både RLE og Religion og etikk er basert på verdensreligionsmodellen – selv om jeg for så vidt deler ønsket om å gå vekk i fra den.

Det er en annen problematikk ved religionsfaget i skolen jeg anser som mer grunnleggende: nemlig hvordan formidling av formålsparagrafen påvirker fremstillingen av religion og religioner i en uvitenskapelig retning. Dette er er noe jeg har sett i det materialet jeg forsker på – lærebøker i Religion og etikk-faget for den videregående skolen, og selv om jeg ikke forsker på RLE mistenker jeg at det samme gjør seg gjeldende der.


For å beskrive denne problematikken, vil jeg for enkelhets skyld dele opp formålet med religionsfagene i skolen - altså hva det er fagene skal oppnå - i to nivåer. På nivå 1 er formålet med både RLE og Religion og etikk likelydende med formålet for skolen, i og med at det er skolefag. Formålsparagrafen i skoleloven skal oppfylles gjennom alle fag i skolen, også religionsfaget, selv det i 2005 ble fjernet en formulering i loven om at KRL-undervisere skulle ta utgangspunkt i formålet i loven. Skolen kan bare oppnå sitt formål gjennom undervisningen. Nivå 1 handler om hvilke verdier elevene skal internalisere gjennom skolegangen, og dermed også gjennom religionsfagene.

På det jeg vil kalle nivå 2 i formålet for religionsfagene finner man det som direkte omhandler dem, da særlig i læreplanene. På nivå 2 er det fagkunnskap som er i fokus; elevene skal lære om religion og religioner, filosofi og etikk. Her er det, for å si det litt for enkelt, ikke verdier som skal internaliseres, men kunnskap.

Men hvordan oppnås både formål nivå 1 og formål nivå 2 gjennom religionsfagene? Jo, nivå 1 formidles gjennom nivå 2, på en måte som gjør at religionskunnskapen «vris til» slik at det passer til å formidle verdiene i formålsparagrafen. Nivå 1 blir målet, nivå 2 blir middelet.


Formålsparagrafen i skoleloven, altså det jeg har kalt nivå 1, gjør hovedsakelig to ting: på den ene side lister den opp en rekke verdier som elevene skal internalisere gjennom skolegangen, og på den andre side formulerer den et eierskap til disse verdiene. Eierskapet fastslås gjennom formuleringen «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon», men det jeg ser er at dette eierskapet har mindre betydning for hvordan religion og religioner presenteres, enn de konkrete verdiene som listes opp. Jeg nevner noen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, solidaritet, tilgivelse, demokrati, likestilling m.m.

Formidlingen av disse verdiene fra formålsparagrafen får en direkte innvirkning på fremstillingen av religion og religioner, fordi måten religioner beskrives på blir som en plukk og miks av det som kan illustrere disse verdiene.

Det jeg ser i lærebøkene jeg forsker på, er at enkeltreligioner blir presentert som enten bærere av verdiene elevene skal internalisere, eller som kontrast. Buddhisme og buddhister gjøres til eksempler til etterfølgelse – de står for mange av verdiene i formålsparagrafen som elevene skal internalisere, f.eks miljøbevissthet, nestekjærlighet, tilgivelse og så videre. Islam/muslimer og hinduisme/hinduer eksemplifiserer det motsatte, og fremstillingen av disse religionene fremmer også verdiene fra formålsparagrafen ved å vise elevene hva de ikke skal internalisere.

Denne måten å formidle formålsparagrafen på i religionsfaget strider faktisk mot formålsparagrafen, og dermed blir det hele selvmotsigende. I formålsparagrafen heter det at opplæringen skal fremme vitenskapelig tenkemåte, men religionsrepresentasjonene blir jo nettopp uvitenskapelige når kunnskapen som formidles vris til for å passe verdiene i paragrafen. For å få bedre skolefag mener jeg at det er først og fremst denne problematikken det må gjøres noe med, fordi den risikerer å bli nissen på lasset uansett hvordan man på et overordnet nivå velger å modellere religionsfagene.

Dette innlegget hadde jeg i dag på et lunsjseminar om grunnskolens religionsfag ved AHKR/UiB.

Ingen kommentarer: