30. jan. 2016

Noen eksempler på hva religionsvitere gjør

Akkurat som begrepet «religion» dekker vidt forskjellige, menneskelige samhandlinger og uttrykk, forsker religionsvitere på vidt forskjellige temaer innenfor det mer eller mindre diffuse emnet «religion». I forrige blogginnlegg skrev jeg en liten introduksjon til religionsvitenskap gjennom å fokusere på noen prinsipper ved forskningen. I dette innlegget vil jeg først gi noen fiktive, og deretter noen reelle, eksempler på temaer religionsvitere forsker på.



Forskning på ulike «nivåer»

Religionsvitenskapelig forskning er ikke bare analyser av religiøse praksiser, men også av hvordan de som utfører praksisene omtaler og begrepsfester dem, hvordan samfunnet som helhet omtaler og begrepsfester religiøse praksiser, samt hvordan forskere omtaler og begrepsfester både religiøse praksiser og omtaler og begrepsfesting av disse praksisene. Forvirrende? Fortvil ei, jeg skal gå gjennom det steg for steg.

Forskning på religiøse praksiser
Forsker A analyserer ritualer i et tempel. Gjennom å være til stede og observere hva ulike deltagere i ritualene gjør, ønsker forsker A å finne ut av hvordan religiøse spesialister (prester) og lekfolk samhandler med hverandre under gjennomførelsen av ritualene. Er det et synlig samarbeid? Snakker de med hverandre? Hvem gjør hva? Hvem gjør først? Og så videre.

Forskning på religiøses begrepsbruk

Forsker B leser artikkelen der forsker A skriver om sine funn, og blir nysgjerrig på hva deltagerne i ritualene selv tenker om og oppfatter det forsker A har observert. Forsker B finner ut, gjennom å intervjue ritualdeltakere, at de faktisk bruker begreper som samarbeid for å beskrive det forsker A har gjenkjent som ikke-samarbeid. Ved å stille videre spørsmål om samarbeidet finner forsker B ut at ritualdeltakerne har en forståelse av begrepet samarbeid som forsker A rett og slett ikke har inkludert i sin analyse.

Forskning på samfunnets begrepsbruk om religion

Forsker C leser artiklene til både forsker A og forsker B, og finner ut at hun vil sammenligne de to forståelsene av begrepet samarbeid med lovverket som regulerer religiøse samfunn. Forsker C stiller seg spørsmålet om hvilken forståelse av rituelt samarbeid loven legger til grunn, og om dette har noen innvirkning på hvordan tilskudd til religiøse samfunn beregnes.

Forskning på forskningens begrepsbruk om religion

Forsker D leser artiklene til alle de førnevnte forskerne, og legger merke til at både forsker A, B og C bruker begrepet samarbeid på litt forskjellige, men likevel ganske like måter. Forsker D vil derfor se nærmere på hvordan begrepet samarbeid konstrueres gjennom forskningsarbeidene til sine kollegaer, og på hvilken måte dette vrir forståelsen av religiøse ritualer i en bestemt retning.

Dette er altså helt fiktive eksempler, funnet på av meg selv mens jeg skrev, kun ment for å vise hvordan religionsvitenskapelig forskning kan spenne vidt. I neste del av blogginnlegget vil jeg komme med noen reelle eksempler, som forhåpentligvis gir et enda større innblikk i spennvidden.

Noen eksempler fra Universitetet i Tromsø

Jeg vil vise til noen eksempler fra noen av mine nærmeste kollegaer ved Universitetet i Tromsø. Det er mange i det religionsvitenskapelige miljøet ved UiT som forsker på nyreligiøsitet og urfolks religioner (indigenous religions). Derfor er heller ikke dette noen uttømmende beskrivelse av fagfeltet, men kun et lite innblikk. For lesbarhetens skyld korter jeg ned artikkeltitlene, fulle titler kan leses nederst.

Religion og falskneri

Et veldig interessant eksempel, som burde interessere mange, er James R. Lewis’ sin artikkel «Using the F-word in Religious Studies». Lewis ser i denne artikkelen på religiøst falskneri, og finner det følgende: «For the most part, the people who manufacture sacred forgeries are not cynical or sinister. Rather, many religious forgers produce documents expressing ideas in which they really do believe and which they hope to promote via their fabrications». Lewis finner altså at religiøse med uærlige midler kan ha ærlige hensikter.

Religion i media

Et annet høyst aktuelt eksempel er Siv Ellen Krafts forskning på diskurser om Joralf Gjerstad. I artikkelen «Ja, vi elsker Snåsamannen» konkluderer hun med dette: «Snåsa-religion ivaretar mange av de samme interessene og oppgavene som de siste tiårene har vært forbundet med nyreligiøsiteten, men altså uten nyreligiøsitetens stigmatiserende image. […] Snåsareligiøsitetens fordel er at den spiller på lag med medieoffentlighetens vurderinger av ekthet og legitimitet» (s. 135).

Religion og lidelse

Inga Bårdsen Tøllefsen har undersøkt det onde og det vonde i nyreligiøsiteten. I artikkelen «Ondskapens ‘pedagogikk’ i selvets spiritualitet» skriver hun at «[d]e nyreligiøse forståelsene av ondskap og lidelse som vi finner fortolkninger av i begreper som holisme, positiv tenkning, karma og pedagogikk peker alle mot det samme: gjennom ideer, terapier og teknikker finner aktører i nyreligiøsiteten en fungerende måte å minimalisere meningsløs smerte» (s. 56).

Religion og turisme

Samisk religiøsitet og turisme er et tema Trude Fonneland har sett på. I artikkelen «Sami Tourism and the Signposting of Spirituality» kan vi lese hvordan urfolksspiritualitet brukes som ressurser i turistindustrien, og hvordan dette snur vante forestillinger på hodet. «These stories challenge traditional images of Sápmi as the periphery of civilization and instead present its landscape as a centre” (s. 206).

Religion og alkohol

Sammen med Anna Rita Spein, Marita Melhus og Siv E. Kvernmo har Roald E. Kristiansen undersøkt hvordan religiøse faktorer påvirker alkoholdrikking blant unge i Nord-Norge. De finner at når flere samiske ungdommer er avholds, har religiøsitet mer å si enn etnisitet. «The protective influence of Laestadianism on drinking behavior (abstinence, current drinking, and intoxication) is in accordance with earlier hypothesis and reflects the strong historical influence of Laestadianism on the Sami culture and people» (s. 1034).

Religion og skole

Mitt eget arbeid handler om hvordan religion og religioner blir fremstilt i lærebøker for den videregående skole, med et særlig fokus på kartfremstillinger. I artikkelen «Hva uttrykker kart?» poengterer jeg at kart brukt i religionslærebøker «fremmer en forståelse av religioner som enhetlige størrelser med skarpe grenser» (s. 44), samt at denne måten å tenke på religioner på er sterkt kritisert innenfor religionsvitenskapen.

Religion og begrepsbruk i forskningen

Bjørn Ola Tafjord har tematisert hvordan forskere bruker begreper på måter som kan bidra til stereotypisering. I artikkelen «Indigenous Religion(s) as an Analytical Category» skriver han om begrepet «indigenous» (som er det man oftest oversetter urfolk til) at det «contributes to the reproduction of stereotypes about particular kinds of religions among particular kinds of peoples; it nurtures ideas about religious similarities across vast spans of time and space; and it blurs boundaries between scholarship and politics and religionising» (s. 221).

Et bredt fagfelt

Dette er bare noen veldig få eksempler fra et stort og bredt fagfelt, som spenner fra filologiske tekststudier av årtusener gamle tekster til feltarbeid blant evangelisk kristne i Hong Kong (for å nevne et par eksempler til). Holder du selv på med eller har holdt på med et religionsvitenskapelig forskningsprosjekt (inkludert master og doktorgrad)? Skriv gjerne i kommentarfeltet hvilket tema du arbeider eller har arbeidet med, så blir eksempellisten mye lengre.

Litteratur

Anna Rita Spein, Marita Melhus, Roald E. Kristiansen & Siv E. Kvernmo har Roald E. Kristiansen (2011). «The Influence of Religious Factors on Drinking Behavior Among Young Indigenous Sami and Non-Sami Peers in Northern Norway».

Fonneland, Trude (2013). “Sami Tourism and the Signposting of Spirituality: The Case of Sami Tour: a Spiritual Entrepreneur in the Contemporary Experience Economy”. Acta Borealia - A Nordic Journal of Circumpolar Societies.

Kraft, Siv Ellen (2010). «Ja, vi elsker Snåsamannen: En analyse av mediedekningen i kjølvannet av helseminister Bjarne Håkon Hanssens telefonhealing-opplevelse». DIN – Tidsskrift for religion og kultur.

Lewis, James R. (2014). «Using the F-word in Religious Studies: Toward a General Model of Religious Forgery». Alternative Spirituality and Religion Review.

Tafjord, Bjørn Ola (2013). «Indigenous Religion(s) as an Analytical Category». Method and Theory in the Study of Religion.

Thobro, Suzanne Anett (2015). «Hva uttrykker kart?» Religion og livssyn – Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge.

Tøllefsen, Inga Bårdsen (2015). «Ondskapens ‘pedagogikk’ i selvets spiritualitet: nyreligiøse perspektiver på ondskap og lidelse». DIN – Tidsskrift for religion og kultur.

Ingen kommentarer: