14. okt. 2016

En historie om en liten barnehagejente

Det lønner seg å ta et skritt tilbake før man roper i moralsk panikk om «de andre».

I en barnehage et sted i Norge gikk en liten jente. Hun gikk sammen med mange andre barn. Hver gang barna var ute brukte alle sammen halslue. Tykke og varme halsluer hvis det var kaldt, tynne hvis det var varmt. Det den lille jenten hadde på hodet utendørs så ut som det alle de andre små barna hadde på hodet. Nesten. Det hun hadde på hodet var litt finere, mer fargerikt og med mønster. Og det lignet på det mammaen hennes gikk med.


I garderoben tok alltid den lille barnehagejenten av seg det hun hadde på hodet, akkurat som alle de andre små barnehagebarna – hver gang de skulle inn. På riktig varme sommerdager hadde hun ikke noe på hodet utendørs heller, akkurat som alle de andre små.

Den lille jenten var i det store og hele akkurat som sine lekekamerater i barnehagen. Helt lik innendørs og helt lik utendørs, bortsett fra at hun var mørkere i huden og hadde et utenlandsk navn. Og flere farger og mønstre på hodeplaggene sine.

Hvis du hadde gått forbi barnehagen en dag på vinteren, eller på en sommerdag som hadde «luevær», og i forbifarten sett bare den lille jenten fordi de andre barna sto i kø på den andre siden av sklien – ja, hva hadde du tenkt da? Kanskje du hadde tenkt «fy søren, hijab på barnehagebarn, nå må foreldre skjerpe seg og regjeringen forby tildekking i barnehagen».

Hvis du derimot hadde sett henne og de andre hver dag, både innendørs og utendørs, så hadde du antagelig tenkt helt annerledes. Da hadde du sett at den lille fliken av virkelighet som ville fått deg til å reagere ikke hadde vært virkeligheten, men først og fremst et produkt av dine egne fordommer.

Det er mye og mangt som både kan og bør sies om barnehijab. Alle er ikke som «min» barnehagejente, barnehijab er ikke alltid bare en lue. Men det lønner seg å ta et skritt tilbake før man roper i moralsk panikk om «de andre».

Ingen kommentarer: