31. jul. 2017

Kultur

Kultur er som plast i havet. I denne videoen forsøker jeg å forklare hvordan kultur til stadig er i ustoppelig endring.

28. jul. 2017

Representations of Hinduism and Buddhism in Norwegian Textbooks

The following is an abstract of my master thesis (2008) about how Hinduism and Buddhism are represented by Norwegian textbooks in Religious Education in upper secondary school. In the thesis I analyzed four textbooks (1948, 1970, 1997, 2006). My later research on all available textbooks in the school subject after 1935 and until today has confirmed the main conclusions in the master thesis.
___________________________

This thesis takes a closer look on representations of Buddhism and Hinduism by four Norwegian textbooks, from 1948, 1970, 1997 and 2006. Using discourse analysis and a postcolonial theoretical perspective, the aim is to discover continuity and changes in the representations. The findings are then discussed in regard to the tutorial laws and curricula, which the different books relate to.

In regard to Buddhism, the main findings are that although the same topics are covered in each book, the attitude towards this religion has changed dramatically. The oldest book, from 1948, represents Buddhism as a religion which encourages its followers to a lifestyle far from the "Norwegian" ideal. Trough emphasis on both explicit and implicit differences between Christianity and Buddhism, progress and social and cultural activity are found lacking in the latter. In the book from 1970, one can detect a small change in this attitude. The main focus is still on what is recognised as Buddhism’s inactive aspect, but some social, cultural and political activity is also recognised. In 1997 passivity as a negative aspect is no longer a main focus. The Buddhist attitude to life, as found in the Buddha’s teachings, is now seen as a positive and ethical passivity, which encourages Buddhists to care for others. The book from 2006 also represents Buddhism in this way, and emphasises how the Buddha’s teachings encourages his followers to peace and care for the environment.

In the representations of Hinduism we find a more constant attitude. Mainly the same topics are covered by the books in regard to this religion as well. All of the books emphasises the exotic and bizarre – which is mainly found in representations of asceticism (in 1948, 1997 and 2006) and the holy cow (1970). The caste system is in the book from 1948 represented as a characteristic feature of all of India, regardless of religion, whereas the books from 1970, 1997 and 2006 represent caste as an essential characteristic of Hinduism. All of the books represent the caste system as an institution which maintains social injustice, and as a feature of India/Hinduism which is not compatible with "modern" progress. The representations of both Buddhism and Hinduism are used to promote Norwegian ideals as expressed in the tutorial laws and the curricula. In the first two books these ideals are explicitly Christian, and both Buddhism and Hinduism are represented as Christianity’s radical other. In the two latest books however, where Norwegian ideals no longer is seen as first and foremost Christian, Buddhism is seen as "our" significant other – representing attitudes and ideals "we" can relate to. Hinduism is though seen as "our" radical other in the latest books as well.

20. jul. 2017

Noen prinsipper for en god debatt om aldersgrense ved omskjæring

Skrevet sammen med Sverre Andreas Fekjan. Først publisert på Verdidebatt 13.05.17.

I debatten om aldersgrense ved omskjæring av gutter har vi sett mange mer eller mindre stygge eksempler på dårlig debatt. Både språkbruk og argumenter tenderer i flere tilfeller mot islamofobi, antisemittisme og rasisme. I dette innlegget vil vi forsøke å sette opp noen prinsipper for god debatt om aldersgrense ved omskjæring.

1. Husk at du snakker med og om dine medborgere

På begge sider av debatten brukes et ekskluderende språk. Både de som er imot og de som er for en aldersgrense ved omskjæring ser ut til å anta at det er et skille mellom “oss” og “de andre”. “De andre” er fremmede som enten må “tilpasse seg våre skikker” eller “slippe å tvinges til å bli som oss”. Det er bare det at det finnes ikke “oss” vs. “de andre”, vi er alle sammen vi, medborgere i dette landet.

Majoritet og minoritet(er) er legitime begreper som viser til noe reelt, og forholdet mellom disse har en legitim plass i debatten. Men: husk at du alltid diskuterer med og om medborgere og derfor ikke skal snakke over hodene på noen. Det er (minst) to sider i debatten, og på begge (eller alle) sider finner man representanter fra mange grupper. Snakk derfor helst om samfunnet, ikke om enkeltgrupper, for det er i samfunnet det skjer og samfunnet er oss alle. Så om du har lyst til å si “de må slutte med omskjæring av gutter”, si heller “vi må slutte med omskjæring av gutter”.

2. Anta at dine medborgere vil benytte demokratiske prosesser

Argumentet “omskjæring vil gå under jorden” høres kanskje ut som et godt argument mot en aldersgrense, men hva innebærer det? For at noe skal gå under jorden må noen faktisk ta det med seg under jorden. Med andre ord: hvis en lov innføres, kommer noen eller mange til å bryte den. Hvem? Jo, i dette tilfellet er omskjæring særlig knyttet til noen minoritetsgrupper i samfunnet, og da er det betydelig problematisk å anta på forhånd at personer i disse gruppene vil gjøre seg til lovbrytere med en gang en lov innføres.

Vi er alle deltakere i demokratiet Norge, og man skal aldri ha et annet utgangspunkt om sine medborgere enn antagelsen om at de vil bruke demokratiske prosesser for å protestere mot lover de ønsker bort. Antagelsen om at andre ikke vil følge gjeldende lover ligger farlig nær antagelsen om at visse mennesker er lovbrytere i sin essens. Det er rasisme.

Så hvis du ikke har veldig godt belegg for å hevde det: styr unna påstanden om at omskjæring vil gå under jorden.

3. Demp språket

Å beskrive dine medborgere som overgripere, barneskjendere, voldelige, osv. er virkelig ikke greit. Tar du deg selv i å gjøre det, skal du rett og slett gå noen runder med deg selv - for dette er språklige uttrykk for rasisme, antisemittisme og islamofobi. Enkelte bruker begreper som om omskjæring av gutter allerede var forbudt, og på samme måte som i punkt 2 tas det på den måten for gitt at enkelte grupper er iboende lovbrytere.

Noen ord kan vanskelig unngås i debatten, f.eks kjønnslemlestelse. Siden det er et begrep som innebærer noe meget negativt om den som utfører handlingen balanserer det imidlertid på kanten, men er legitimt når og fordi det settes inn i en bestemt sammenheng, altså omskjæring av jenter. For å unngå at “harde” begreper stempler grupper og enkeltindivider, er det viktig å huske på at du ikke skal bruke dem uten å være tydelig på hvorfor du bruker dem. Alle grunner for begrepsbruk er imidlertid ikke like gode. Sammenligning med middelalderskikker er et eksempel på en meget dårlig grunn.

4. Ikke fortell dine medborgere hva religiøsiteten deres egentlig går ut på

Mange kommer i debatten med bastante påstander om hva f.eks jødedom og islam er og hva jøder og muslimer mener. “Sånn er det for jødene, de har ikke noe valg.” “Sånn er det for muslimene, de jo kan bare vente til barna er voksne, de.” Uansett hvilken side du er på i debatten er du da med på å snevre inn handlingsrommet til dine medborgere når du ikke lar dem avgjøre selv hva som er deres religiøse preferanser og hva som dermed er argumentene deres for eller imot.

Innenfor minoriteter er det minoriteter, hverken jøder eller muslimer er ensartede grupper der alle er enige om alt. Velg derfor formuleringer som åpner for at de du tror er uenige med deg faktisk kan være enige med deg, og omvendt.


5. Gi beskjed når du ser andre gjøre overtramp

Omskjæringsdebatten er en debatt det er lett å gjøre overtramp i, nettopp fordi man ikke unngår noe “hard” begrepsbruk. Personer med de beste intensjoner kan derfor plumpe uti med formuleringer som ligger i grenseland til antisemittisme, islamofobi og rasisme. Gi beskjed når du ser andre gjøre dette, for vi har alle sammen ansvar for debatten.


Samtidig skal du legge godviljen til i de tilfellene der det ikke er snakk om “ren” antisemittisme, islamofobi eller rasisme. Dette er en vanskelig debatt, også språklig. Folk kommer til å gjøre språklige feil. Hør derfor på dine meningsmotstandere samtidig som du tør å gi beskjed når språket går over grensen.