20. jul. 2017

Noen prinsipper for en god debatt om aldersgrense ved omskjæring

Skrevet sammen med Sverre Andreas Fekjan. Først publisert på Verdidebatt 13.05.17.

I debatten om aldersgrense ved omskjæring av gutter har vi sett mange mer eller mindre stygge eksempler på dårlig debatt. Både språkbruk og argumenter tenderer i flere tilfeller mot islamofobi, antisemittisme og rasisme. I dette innlegget vil vi forsøke å sette opp noen prinsipper for god debatt om aldersgrense ved omskjæring.

1. Husk at du snakker med og om dine medborgere

På begge sider av debatten brukes et ekskluderende språk. Både de som er imot og de som er for en aldersgrense ved omskjæring ser ut til å anta at det er et skille mellom “oss” og “de andre”. “De andre” er fremmede som enten må “tilpasse seg våre skikker” eller “slippe å tvinges til å bli som oss”. Det er bare det at det finnes ikke “oss” vs. “de andre”, vi er alle sammen vi, medborgere i dette landet.

Majoritet og minoritet(er) er legitime begreper som viser til noe reelt, og forholdet mellom disse har en legitim plass i debatten. Men: husk at du alltid diskuterer med og om medborgere og derfor ikke skal snakke over hodene på noen. Det er (minst) to sider i debatten, og på begge (eller alle) sider finner man representanter fra mange grupper. Snakk derfor helst om samfunnet, ikke om enkeltgrupper, for det er i samfunnet det skjer og samfunnet er oss alle. Så om du har lyst til å si “de må slutte med omskjæring av gutter”, si heller “vi må slutte med omskjæring av gutter”.

2. Anta at dine medborgere vil benytte demokratiske prosesser

Argumentet “omskjæring vil gå under jorden” høres kanskje ut som et godt argument mot en aldersgrense, men hva innebærer det? For at noe skal gå under jorden må noen faktisk ta det med seg under jorden. Med andre ord: hvis en lov innføres, kommer noen eller mange til å bryte den. Hvem? Jo, i dette tilfellet er omskjæring særlig knyttet til noen minoritetsgrupper i samfunnet, og da er det betydelig problematisk å anta på forhånd at personer i disse gruppene vil gjøre seg til lovbrytere med en gang en lov innføres.

Vi er alle deltakere i demokratiet Norge, og man skal aldri ha et annet utgangspunkt om sine medborgere enn antagelsen om at de vil bruke demokratiske prosesser for å protestere mot lover de ønsker bort. Antagelsen om at andre ikke vil følge gjeldende lover ligger farlig nær antagelsen om at visse mennesker er lovbrytere i sin essens. Det er rasisme.

Så hvis du ikke har veldig godt belegg for å hevde det: styr unna påstanden om at omskjæring vil gå under jorden.

3. Demp språket

Å beskrive dine medborgere som overgripere, barneskjendere, voldelige, osv. er virkelig ikke greit. Tar du deg selv i å gjøre det, skal du rett og slett gå noen runder med deg selv - for dette er språklige uttrykk for rasisme, antisemittisme og islamofobi. Enkelte bruker begreper som om omskjæring av gutter allerede var forbudt, og på samme måte som i punkt 2 tas det på den måten for gitt at enkelte grupper er iboende lovbrytere.

Noen ord kan vanskelig unngås i debatten, f.eks kjønnslemlestelse. Siden det er et begrep som innebærer noe meget negativt om den som utfører handlingen balanserer det imidlertid på kanten, men er legitimt når og fordi det settes inn i en bestemt sammenheng, altså omskjæring av jenter. For å unngå at “harde” begreper stempler grupper og enkeltindivider, er det viktig å huske på at du ikke skal bruke dem uten å være tydelig på hvorfor du bruker dem. Alle grunner for begrepsbruk er imidlertid ikke like gode. Sammenligning med middelalderskikker er et eksempel på en meget dårlig grunn.

4. Ikke fortell dine medborgere hva religiøsiteten deres egentlig går ut på

Mange kommer i debatten med bastante påstander om hva f.eks jødedom og islam er og hva jøder og muslimer mener. “Sånn er det for jødene, de har ikke noe valg.” “Sånn er det for muslimene, de jo kan bare vente til barna er voksne, de.” Uansett hvilken side du er på i debatten er du da med på å snevre inn handlingsrommet til dine medborgere når du ikke lar dem avgjøre selv hva som er deres religiøse preferanser og hva som dermed er argumentene deres for eller imot.

Innenfor minoriteter er det minoriteter, hverken jøder eller muslimer er ensartede grupper der alle er enige om alt. Velg derfor formuleringer som åpner for at de du tror er uenige med deg faktisk kan være enige med deg, og omvendt.


5. Gi beskjed når du ser andre gjøre overtramp

Omskjæringsdebatten er en debatt det er lett å gjøre overtramp i, nettopp fordi man ikke unngår noe “hard” begrepsbruk. Personer med de beste intensjoner kan derfor plumpe uti med formuleringer som ligger i grenseland til antisemittisme, islamofobi og rasisme. Gi beskjed når du ser andre gjøre dette, for vi har alle sammen ansvar for debatten.


Samtidig skal du legge godviljen til i de tilfellene der det ikke er snakk om “ren” antisemittisme, islamofobi eller rasisme. Dette er en vanskelig debatt, også språklig. Folk kommer til å gjøre språklige feil. Hør derfor på dine meningsmotstandere samtidig som du tør å gi beskjed når språket går over grensen.

Ingen kommentarer: